mandag 3. november 2008
lørdag 11. oktober 2008
Roboter, fremtiden og deg
Uten nerder ville vi ikke hatt verken datamaskiner eller internett. Derfor er jeg veldig stolt over å ha blitt utropt til IT-avdelingens datanerd på juleavslutningen for noen år siden. Det er fortjent. Jeg kan omtrent det som er å kunne om datamaskiner.Men det var ikke derfor jeg fikk æresbevisningen.
De fleste av mine venner og kolleger er vel innvidde i min framtidsvisjon om roboter. Høsten 2006 veddet min fetter og jeg et større beløp om hvorvidt roboter kommer til å bli mer intelligente enn mennesker innen 2025.
For å være ærlig så var veddemålet litt overilet fra min side - jeg tror ikke det skjer før 2030.
På den tiden kommer vi til å stå overfor en kjempestor utfordring. Fordi vi for første gang vil ha lagd autonome maskiner som er smartere enn oss selv. Dersom ting går som jeg tror, vil disse robotene ha innebygget et direktiv om å holde seg selv "i live". Det vil si at de vil beskytte seg selv mot skader, og selv sørge for tilgang på energi og reservedeler. Da er det bare naturlig at de etter hvert vil organisere seg i samfunn, bygge fabrikker, forskningsinstitusjoner, "barnehager", osv.
Det store spørsmålet er ikke hvorvidt dette kommer til å skje, men om vi kan leve i fredelig sameksistens med dem. Hvis ikke har vi problemer...
Robotmekanikk er kommet svært langt i dag. Roboter løper, går i trapper (og faller!) og samarbeider om å servere drikke. Hvis du trenger hjelp til å bære sekken på tur i skogen, kan du bruke Big Dog, som dessuten er flinkere på glattisen enn Bambi!
Honda, som produserer blant annet biler, motorsykler, og jetfly, har utviklet sin ASIMO robot i over 20 år nå. Sør-Korea har erklært robotikk som en økonomisk hjørnesten og pumper milliarder av dollar inn i forskning. Utviklingen kommer bare til å fortsette, og jeg er sikker på at roboter slik vi ser dem i filmen I, Robot (trailer), kommer til å bli en realitet.Det springende punktet per i dag, er hvor lang tid det vil ta før vi får utviklet kunstig intelligens som er kraftig nok. Teknikkene er flere, alt fra "vanlig" prosedural programmering til nevrale nettverk blir brukt.
Jeg var selv involvert i forskning på nevrale nettverk en kort periode. Og det jeg så, skremte meg. For man har allerede en svært komplett matematisk modell av nevronet. Når man setter dem sammen i en simulator på datamaskinen, oppfører de seg eksakt slik ekte, biologiske nevroner gjør.
Hvor langt man er kommet med kunstig intelligens er vanskelig å vite. Flere store selskaper er involvert, blant annet IBM. I tillegg må vi regne med at militæret og etterretningen er godt i gang. Vi vet f.eks. at forskere i britisk etterretning utviklet kryptering med offentlig nøkkel i ca. 1974, 3-4 år før vitenskapen gjorde det. Denne banebrytende oppdagelsen ble ikke kjent for omverdenen før 1997.
Mange husker sikkert IBMs sjakkcomputer Deep Blue, som i 1997 vant mot verdensmester Garry Kasparov i en match som gikk over 6 runder. Denne hendelsen ble brukt som bevis på at datamaskiner var blitt mer intelligente enn mennesker. Det media ikke skjønte, var at Deep Blue ikke brukte kunstig intelligens, men derimot tradisjonell programmering, rå beregningskraft og en stor database av tidligere matcher.
Denne teknologien vil ikke ende sivilisasjonen slik vi kjenner den.
Men ta en titt på videoen i denne artikkelen. Her har forskere fra Max Planck Institute for Mathematics in the Sciences sammen med kolleger i Edinburg laget et virtuelt miljø der menneskeliknende figurer styres av et nevralt nettverk. Det nevrale nettverket de bruker er en enkel modell av hjernen. Akkurat som et spedbarn blir født inn i verden uten kunnskap om den, slippes figurene inn i sitt virtuelle miljø og må lære seg alt fra grunnen av.
Den autonome, selvbeskyttende roboten tror jeg er uunngåelig. Når vitenskapen og industrien har utviklet alle puslespillbrikkene som trengs - robotmekanikk, kunstig intelligens, energikilder - alt sammen portabelt og kraftig nok - så vil det skje.
Isaac Asimov, forfatteren som inspirerte manuset til I, Robot, introduserte The three laws of Robotics. Disse er:

- A robot may not injure a human being or, through inaction, allow a human being to come to harm.
- A robot must obey orders given to it by human beings, except where such orders would conflict with the First Law.
- A robot must protect its own existence as long as such protection does not conflict with the First or Second Law.
Det jeg tror vil skje, er dette: Sånn ca. i 2030, vil det sitte en forsker i en militærlab i USA. Han har alle delene foran seg, og VET at dersom han setter dem sammen, vil han ha skapt en helt selvstendig skapning. Vanligvis ville han ha lagt inn de tre lovene (eller noe tilsvarende) men ikke denne gangen. For han vet at hvis han IKKE gjør det, kommer det om en liten stund til å stå et helt fritt robot-individ foran ham. Han vil være i eksakt samme situasjon som da Gud skapte mennesket. Han vil omtrent BLI Gud hvis han gjør det.
Denne fristelsen vil være så stor at det skal mye til for å stå imot. Intelligente, agile, humanoide roboter med fri vilje kommer, og de kommer sånn ca. i 2030.
Matematiker og forfatter Vernor Vinge sa i 1983 at man en eller annen gang mellom 2005 og 2030 ville være istand til å konstruere maskiner mer intelligente enn mennesker. Kort tid etter vil den menneskelige æra være over. Dette tidspunktet kalles teknologisk singularitet. Maskiner vil fortsette å utvikle stadig mer intelligente versjoner av seg selv i en spiral som vil være umulig å stoppe.
Hvordan verden ser ut etter singulariteten, er vanskelig å si. Mitt verste scenario går ut på at robotene er fiendtlige og begynner å konkurrere med oss om jordas ressurser. Men sannsynligvis vil roboter integreres i samfunnet og etterhvert få rettigheter på lik linje med sine biologiske skapere.
Uansett vil menneskehetens historie ta en dramatisk vending.
I 2030.
Etiketter:
2030,
deg,
fremtiden,
nerd,
roboter,
singularitet,
three laws of robotics
søndag 28. september 2008
Gratulerer til olefugle!
Mr. Fugle debuterte på maraton i dag og kom i mål på 4:09 i Oslo Maraton. Selv om fyren hadde det hardt på slutten tok han seg tid til å demonstrere Jon Tvedts visdomsord om at alt egentlig er psykisk, og fikk lagt inn en imponerende spurt mot mål. Etter å ha fullført Trondheim-Oslo tidligere i år på en imponerende sjetteplass (uoffisielt) kan man jo lure på hva som blir det neste, liksom. Ironman?
Uansett; jeg skal innrømme at jeg var ganske misunnelig da jeg så mannen stabbe seg avgårde mot bagasjeutdelingen. Det finnes ikke noen bedre måte å bli høy og støl på i en hel uke.
Mer info om dagens Oslo Maraton finner du på kondis sine sider. Vinnerne ble Martin Kjäll-Ohlsson på 2.26.15 og Sharon Broadwell på 2.57.03. Det ble forøvrig satt ny verdensrekord i Berlin Marathon i dag der Haile Gebrselassie vant på 2:03:59.
Gratulerer nok en gang! :-)
Uansett; jeg skal innrømme at jeg var ganske misunnelig da jeg så mannen stabbe seg avgårde mot bagasjeutdelingen. Det finnes ikke noen bedre måte å bli høy og støl på i en hel uke.
Mer info om dagens Oslo Maraton finner du på kondis sine sider. Vinnerne ble Martin Kjäll-Ohlsson på 2.26.15 og Sharon Broadwell på 2.57.03. Det ble forøvrig satt ny verdensrekord i Berlin Marathon i dag der Haile Gebrselassie vant på 2:03:59.
Gratulerer nok en gang! :-)
søndag 31. august 2008
"A pulse watch, not a stop watch!"
Jeg drev og ryddet i noen papirer her om dagen, og fant et brev som minte meg om en morsom historie.
For noen år siden kjøpte jeg meg en pulsklokke. Sigma PC-15. I motsetning til Polar sine produkter på den tiden, var denne kul å se på, og så var den rimelig (600 kroner).
Utseende er ikke alt, og dette fant jeg ut nok en gang under Oslo Halvmaraton i 2006. Klokken bommet på tiden med over ett minutt, og etterhvert skjønte jeg hvorfor.
En pulsklokke mottar signaler fra et pulsbelte man bærer rundt brystkassen. Pulsbeltet registrerer hjerteslagene, og må oftest være litt fuktig for å ikke falle ut. Men selv godt ute i økten hender det at klokken mister forbindelsen med pulsbeltet. Dette skjer med alle pulsklokker, enten de heter Sigma, Garmin eller Polar.
Problemet er at Sigma har valgt en interessant måte å håndtere denne situasjonen på: Klokken piper som om den holder på å dø, og stopper tidtakningen til forbindelsen er gjenopprettet.
Hæ?!
Hva ser de for seg? At man skal stoppe opp, se på fuglene, slippe en fis, klø seg i rævva, synge nasjonalsangen og HÅPE at det ikke tar ALT for lang tid før man kan løpe videre?!??
Etter hvert begynte jeg å løpe med to klokker. En for å ta tiden, og en for å måle pulsen. Dette stod det ingenting om i manualen, men jeg fant etter hvert ut at det faktisk står at (hold deg fast!) TIDTAKNINGEN VIL STOPPE NÅR SIGNALET FALLER UT!!!
Jepp. Dette er faktisk gjort med vilje...
Dum som jeg er så tror jeg jo at produsenter er interessert i tilbakemeldinger på produktene sine. Spesielt når man har tabbet seg ut så loddrett som dette. Så jeg tok kontakt med Sigma Elektro Gmbh i Tyskland. Etter litt brevveksling på epost fikk jeg dette svaret:
Utrolig nok er det riktig det som står i manualen.
Jeg bestemmer meg for å se om det er mulig å få dem til å endre på produktet, og sender klokken til Tyskland. Noen uker senere får jeg den i retur. Fremdeles står de på sitt.
Så jeg sender den inn en gang til. Håper de vil forstå alvoret når en påståelig, udiplomatisk tulling i Norge driver og sender klokken i retur hele tiden.
Neida. De har byttet pulsbeltet! Jepp, det var problemet...
Men, jeg får også dette brevet her. Og nå forstår selv stabeisen meg at det er på tide å gi seg.
Note to self for fremtiden:
For noen år siden kjøpte jeg meg en pulsklokke. Sigma PC-15. I motsetning til Polar sine produkter på den tiden, var denne kul å se på, og så var den rimelig (600 kroner).
Utseende er ikke alt, og dette fant jeg ut nok en gang under Oslo Halvmaraton i 2006. Klokken bommet på tiden med over ett minutt, og etterhvert skjønte jeg hvorfor.
En pulsklokke mottar signaler fra et pulsbelte man bærer rundt brystkassen. Pulsbeltet registrerer hjerteslagene, og må oftest være litt fuktig for å ikke falle ut. Men selv godt ute i økten hender det at klokken mister forbindelsen med pulsbeltet. Dette skjer med alle pulsklokker, enten de heter Sigma, Garmin eller Polar.
Problemet er at Sigma har valgt en interessant måte å håndtere denne situasjonen på: Klokken piper som om den holder på å dø, og stopper tidtakningen til forbindelsen er gjenopprettet.
Hæ?!
Hva ser de for seg? At man skal stoppe opp, se på fuglene, slippe en fis, klø seg i rævva, synge nasjonalsangen og HÅPE at det ikke tar ALT for lang tid før man kan løpe videre?!??
Etter hvert begynte jeg å løpe med to klokker. En for å ta tiden, og en for å måle pulsen. Dette stod det ingenting om i manualen, men jeg fant etter hvert ut at det faktisk står at (hold deg fast!) TIDTAKNINGEN VIL STOPPE NÅR SIGNALET FALLER UT!!!
Jepp. Dette er faktisk gjort med vilje...
Dum som jeg er så tror jeg jo at produsenter er interessert i tilbakemeldinger på produktene sine. Spesielt når man har tabbet seg ut så loddrett som dette. Så jeg tok kontakt med Sigma Elektro Gmbh i Tyskland. Etter litt brevveksling på epost fikk jeg dette svaret:
"The PC 15 is a pulse watch and not a stop watch! It's for a using with transmitter and not for only using the stop function. All our watches are so."
Utrolig nok er det riktig det som står i manualen.
Jeg bestemmer meg for å se om det er mulig å få dem til å endre på produktet, og sender klokken til Tyskland. Noen uker senere får jeg den i retur. Fremdeles står de på sitt.
Så jeg sender den inn en gang til. Håper de vil forstå alvoret når en påståelig, udiplomatisk tulling i Norge driver og sender klokken i retur hele tiden.
Neida. De har byttet pulsbeltet! Jepp, det var problemet...
Men, jeg får også dette brevet her. Og nå forstår selv stabeisen meg at det er på tide å gi seg.
Note to self for fremtiden:"Gi meg sinnsro til å godta det jeg ikke kan forandre, mot til å forandre det jeg kan, og visdom til å se forskjellen."
Etiketter:
pulsklokke,
sigma,
sigma PC-15,
trening
torsdag 28. august 2008
Vaier du i vinden?
I går var det sommer, i dag er det høst...
Jeg satt på bussen til jobb i går morges og fikk øye på et vissent blad som falt til bakken. Det fikk meg til å tenke litt. For når bladet løsner er det ugjenkallelig forbi.
Det vaier i vinden, omdanner karbondioksyd til oksygen, og gjør det blader gjør når de er grønne. Kanskje det til og med prøver seg på det søte nabobladet litt lenger ned.
Så en dag er det over, og det faller til jorden.
Alt som ikke ble gjort er nå for sent.
Vaier du i vinden?
Jeg satt på bussen til jobb i går morges og fikk øye på et vissent blad som falt til bakken. Det fikk meg til å tenke litt. For når bladet løsner er det ugjenkallelig forbi.
Det vaier i vinden, omdanner karbondioksyd til oksygen, og gjør det blader gjør når de er grønne. Kanskje det til og med prøver seg på det søte nabobladet litt lenger ned.
Så en dag er det over, og det faller til jorden.
Alt som ikke ble gjort er nå for sent.
Vaier du i vinden?
tirsdag 26. august 2008
Det er farlig å løpe i skogen
Inntil i fjor sommer løp jeg bare på asfalt og grusveier. Så fikk jeg fotsålebetennelse (plantar fascitis). Heldigvis. For den gjorde at jeg måtte komme meg ut i skogen på mykere underlag.
Wow...
Siden da har jeg løpt i skogen sommer, høst, vinter og vår. Jeg løper i mørke, tåke, regn og vind. Det eneste jeg spør meg selv om, er dette: Kan jeg bli skadet av å løpe i dag? Hvis svaret er nei, løper jeg. Det skal du også gjøre.
Det er fantastisk å trene i skogen nå om sommeren: Sol og grønt, fuglekvitter og rådyr,
Man må konsentrere seg om hvor man setter foten, ellers er det fort gjort å tråkke over. De første 4-5 månedene hadde jeg noen stygge overtråkk (og fall), men det gikk heldigvis bra. Nå tråkker jeg nesten aldri over. Det som er stilig er at konsentrasjonen på stien smitter over på resten av livet og øker graden av flow.
Hvordan løpe i skogen første gangen? Det er enkelt:
1. Kjøp deg et turkart
2. Notér ruten på underarmen
3. Løp!
Etter min mening trenger du ikke å bruke terreng- eller orienteringssko. Men vær klar over at om du bruker vanlige joggesko kan du ikke bruke dem på asfalt etter 4-5 turer i skogen (dempingen blir ødelagt).
Her er et lynkurs i kartlesing:
A: GrusveiB: Blå sirkel betyr løypeskilt mot blåmerket sti
C: Gule prikker betyr lysløype
D: Svartstiplet linje er umerket sti. Denne kan være bra, eller nesten gjengrodd.
E: Blå sirkel igjen; et løypekryss med skilter.
F: Vanlig bilvei
Blå er fotruter, røde er skiløyper. Disse er tydelig merket med blå og røde merker på trær, steiner, etc., slik at det stort sett er greit å finne veien.
Ruteplanlegging er enkelt: Bruk skiltkryss, veier, etc. som endepunkter så har du noe å navigere mellom.
Det er ikke tilfeldig at jeg bor helt inntil skogkanten ved Østmarka. Det er et helt nett av stier
her, og det gjør at man kan løpe en ny variant hver gang! Og om du løper turen baklengs blir det en helt ny opplevelse. (Altså baklengs forlengs, hvis du skjønner.)Jeg vil alltid anbefale deg å bruke 10%-regelen for å unngå skader. 10%-regelen sier: Øk distanse max 10% fra uke til uke, og ikke øk distanse og intensitet samme uke.
Når du nå skjønner at du må til skogs for å ta løpingen til et nytt nivå; tenk litt på dette: Det går saktere på sti enn på asfalt, slik at samme distanse vil ta lengre tid. Gjør overgangen til skogen gradvis, og øk TIDEN i forhold til asfalt med max 10% istedenfor DISTANSEN.
Jeg har vært skadet de siste par-tre månedene fordi viljen var sterkere enn vettet. Lytt til erfarne fjellfolk, og ikke gjør samme tabbe.
Etiketter:
kartlesing,
kom deg ut i skogen din tulling,
løping
søndag 17. august 2008
Intensitetsskala
Jeg driver og gjør litt research på et annet innlegg, og kom over denne PDF'en som blant annet inneholder olympiatoppens intensitetsskala:
For en detaljert beskrivelse av effekt av trening ved de ulike intensiteter, kan du ta en titt på s. 31 og utover i denne PDF'en her.
Den våkne leser vil se at % av HF maks varierer litt mellom presentasjonene, men det er ingen grunn til panikk:
Sannhet er sannhet uansett hvordan vi beskriver den...
For en detaljert beskrivelse av effekt av trening ved de ulike intensiteter, kan du ta en titt på s. 31 og utover i denne PDF'en her. Den våkne leser vil se at % av HF maks varierer litt mellom presentasjonene, men det er ingen grunn til panikk:
Sannhet er sannhet uansett hvordan vi beskriver den...
Abonner på:
Innlegg (Atom)