Det er fredag 12. oktober 2007 og vi sitter i bilen på vei mot sørlandet. Vinnerne av Nobels Fredspris 2007 er nettopp blitt kjent: Al Gore og FNs klimapanel deler prisen for sitt arbeid med å spre kunnskap om klimaendringer og foreslå tiltak.
På radioen er det et intervju med Ole Danbolt Mjøs, lederen av Den Norske Nobelkomité. Jeg sitter og håper Mjøs vil forklare sammenhengen mellom fredsarbeid og det Gore driver med. Det gjør han ikke. Isteden presterer han gjentatte ganger å omtale Gores arbeid som miljøgreier.
Hallo!? Lederen av Nobelkomitéen sitter og sier MILJØGREIER?
Det er mulig jeg er naiv. Men jeg hadde faktisk forventet at lederen for komitéen som deler ut verdens mest prestisjefylte pris ville ha en litt mindre lemfeldig omgang med ord.
Men dette var ikke egentlig hovedpoenget mitt.
Jeg har lest talen til verdens nye miljøbauta. Den er full av velfortjent skryt til Gore og klimapanelet. Samtidig mangler overbevisende argumentasjon for at miljø = fred.
Jeg trodde jeg var alene på jorden om å mene dette til jeg leste denne kommentaren i Dagsavisen. Forskere ved Institutt for fredsforskning (PRIO) i Oslo har nylig konkludert at klimaendringer kan være en av flere faktorer som bidrar til konflikt, men at sammenhengen er moderat. Politiske, sosiale og økonomiske forhold betyr mer.
Fint å ha en rapport i ryggen, men seriøst: Var dette så veldig overraskende?
Og det er her jeg blir så skuffet. For i mitt hode er det helt opplagt at vi ikke kan gi en fredspris til noe annet enn fredsarbeid. Nobelkomitéen skulle tydeligvis ønske at det het Nobels Initiativpris, men det gjør det faktisk ikke.
Jeg er skuffet over Nobelkomitéen, og jeg er flau over å være norsk. Jeg er også skuffet over Al Gore som ikke satte Nobelkomitéen kraftig på plass: "I am sorry, but I cannot accept this honorable recognition. I am not campaigning for world peace, I am working to save the planet from bad weather! In fact, you should be ashamed of yourself for failing to see what I am trying to do. Don't ever call me again!"
Blir jo artig å se hva slags greier som vinner FREDsprisen til neste år...
søndag 16. desember 2007
mandag 3. desember 2007
Ja, vi sier Yes!
Dessverre var jeg en tur innom YouTube i helgen og skulle sjekke NRK sine videoklipp der. For der har de plassert en video på forsiden sin som jeg har fått fullstendig på hjernen...
...så nå tenkte jeg at du skulle få det også :-)
Mens vi er inne på YouTube... Sjekk ut
Og så har vi det jeg egentlig lette etter, nemlig Erlend og Steinjo:
...så nå tenkte jeg at du skulle få det også :-)
Mens vi er inne på YouTube... Sjekk ut
Og så har vi det jeg egentlig lette etter, nemlig Erlend og Steinjo:
søndag 2. desember 2007
Flow
Flow er en mental tilstand hvor man går fullstendig opp i den aktiviteten man driver med. Konsentrasjonen er så intens at det ikke er oppmerksomhet til overs til å tenke på andre ting. Selvbevissthet opphører – man bryr seg ikke lenger om hvordan man tar seg ut. Tidsaspektet forsvinner. Vi føler at vi har kontroll og opplever en dyp velvære og oppstemthet. Det finnes ikke noe annet enn øyeblikket og alt oppleves totalt meningfylt.
Både mentale og fysiske aktiviteter kan gi flow. Utgangspunktet er som oftest en viljeshandling, men flow kan også oppstå spontant. Aktiviteten må være vanskelig nok til at det er en utfordring, samtidig som man har følelsen av å mestre det. Man har et klart mål, og får klare tilbakemeldinger på innsatsen.
All slags aktivitet kan gi flow: Fjellklatring, pianospilling, hagearbeid, familieliv, jobb… Det er samspillet mellom en selv og aktiviteten som er avgjørende. Å ta oppvasken kan gi flow hvis man legger inn utfordringer for seg selv. Uansett hvor vanskelig eller farlig det er, og uansett hvor mye (eller lite) nyttig som kommer ut av det, kan flow gjøre at man er villig til å gjøre aktiviteten for sin egen del, igjen og igjen.
En autotelisk personlighet er en som aldri kjeder seg, sjelden bekymrer seg, er tilstede i det som skjer og er i flow det meste av tiden. Direkte oversatt betyr autotelisk personlighet "et selv som har mål som kommer innenfra," til forskjell fra mål med opprinnelse i biologiske behov eller sosiale konvensjoner. At man har valgt målet selv, gjør at man lettere motstår endringer i ytre omstendigheter. Og det betyr at målene kan justeres dersom de ikke lenger gir mening. Man styrer ting selv, og blir derfor både mer konsistent og mer fleksibel.
Det er flere ting som er fascinerende med flow. Du får ikke flow av sette deg som mål å ligge på sofaen en kveld, for det klarer du. En flowtilstand er en belønning for å strekke seg etter noe som er vanskelig men oppnåelig. Skal man gidde noe slikt, må aktiviteten gi mening. Og siden det som gir mening er forskjellig fra person til person, sørger flow for å motivere menneskene til å utrette stadig nye ting på ulike områder. Flow gir belønning mens aktiviteten pågår. (Penger, ære og berømmelse, etc. kan selvsagt også være sterke motivasjonsfaktorer. Men disse kommer etter at aktiviteten er over.)
Ens egne ferdigheter utvikles over tid, og dette krever nivåheving for at aktiviteten skal fortsatte å gi flow. Det fører til at man strekker seg stadig lengre, og utvikler nye ferdigheter. Man oppdager nye sider av livet og blir en stadig mer kompleks person.
Mihaly Csikszentmihalyi har forsket på flow i 25 år. Boken Flow – The Classic Work on How to Achieve Happiness, kom ut for første gang i 1992, og er et populærvitenskapelig sammendrag av flere tiår med akademiske arbeider.
Boken starter med å beskrive at tanker og sansestimuli gir opphavet til tanker som hele tiden dukker opp i bevisstheten. Vi velger selv hvilke av disse tankene vi vil fokusere på, og det krever mental innsats. Han beskriver deretter flow og betingelser for flow. Det er mulig å oppleve flow i alle aspekter av livet: Sport, arbeid, kunst, familieliv osv., og resten av boken tar for seg dette.
Mot slutten kommer han med et veldig spennende forslag til meningen med livet: Mening. Dette er også begrunnelsen for at han ikke kan gi deg oppskriften på flow. Det som gir mening er unikt for deg, og derfor må du selv finne dine aktiviteter!
Både mentale og fysiske aktiviteter kan gi flow. Utgangspunktet er som oftest en viljeshandling, men flow kan også oppstå spontant. Aktiviteten må være vanskelig nok til at det er en utfordring, samtidig som man har følelsen av å mestre det. Man har et klart mål, og får klare tilbakemeldinger på innsatsen.
All slags aktivitet kan gi flow: Fjellklatring, pianospilling, hagearbeid, familieliv, jobb… Det er samspillet mellom en selv og aktiviteten som er avgjørende. Å ta oppvasken kan gi flow hvis man legger inn utfordringer for seg selv. Uansett hvor vanskelig eller farlig det er, og uansett hvor mye (eller lite) nyttig som kommer ut av det, kan flow gjøre at man er villig til å gjøre aktiviteten for sin egen del, igjen og igjen.
En autotelisk personlighet er en som aldri kjeder seg, sjelden bekymrer seg, er tilstede i det som skjer og er i flow det meste av tiden. Direkte oversatt betyr autotelisk personlighet "et selv som har mål som kommer innenfra," til forskjell fra mål med opprinnelse i biologiske behov eller sosiale konvensjoner. At man har valgt målet selv, gjør at man lettere motstår endringer i ytre omstendigheter. Og det betyr at målene kan justeres dersom de ikke lenger gir mening. Man styrer ting selv, og blir derfor både mer konsistent og mer fleksibel.
Det er flere ting som er fascinerende med flow. Du får ikke flow av sette deg som mål å ligge på sofaen en kveld, for det klarer du. En flowtilstand er en belønning for å strekke seg etter noe som er vanskelig men oppnåelig. Skal man gidde noe slikt, må aktiviteten gi mening. Og siden det som gir mening er forskjellig fra person til person, sørger flow for å motivere menneskene til å utrette stadig nye ting på ulike områder. Flow gir belønning mens aktiviteten pågår. (Penger, ære og berømmelse, etc. kan selvsagt også være sterke motivasjonsfaktorer. Men disse kommer etter at aktiviteten er over.)
Ens egne ferdigheter utvikles over tid, og dette krever nivåheving for at aktiviteten skal fortsatte å gi flow. Det fører til at man strekker seg stadig lengre, og utvikler nye ferdigheter. Man oppdager nye sider av livet og blir en stadig mer kompleks person.
Mihaly Csikszentmihalyi har forsket på flow i 25 år. Boken Flow – The Classic Work on How to Achieve Happiness, kom ut for første gang i 1992, og er et populærvitenskapelig sammendrag av flere tiår med akademiske arbeider.Boken starter med å beskrive at tanker og sansestimuli gir opphavet til tanker som hele tiden dukker opp i bevisstheten. Vi velger selv hvilke av disse tankene vi vil fokusere på, og det krever mental innsats. Han beskriver deretter flow og betingelser for flow. Det er mulig å oppleve flow i alle aspekter av livet: Sport, arbeid, kunst, familieliv osv., og resten av boken tar for seg dette.
Mot slutten kommer han med et veldig spennende forslag til meningen med livet: Mening. Dette er også begrunnelsen for at han ikke kan gi deg oppskriften på flow. Det som gir mening er unikt for deg, og derfor må du selv finne dine aktiviteter!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
