Stol på deg selv

Den beste måten å lære på, er å gjøre sine egne erfaringer. Spesielt når det går galt. Det er derfor det er så utrolig viktig å stole på seg selv. På sin egen intuisjon.

Å handle når man er usikker på hvordan det vil gå, krever mot. Etter hvert har jeg skjønt at det er i situasjoner som krever mest mot at den potensielle gevinsten er størst. Det har hendt litt for mange ganger at jeg har latt frykten vinne. Heldigvis er det med mot som med alt annet; det går an å lære seg å bli bedre.

Men det går an å lære av andre også. Jeg har faktisk møtt folk som mener de er såpass unike at de må erfare alt selv. Vi andre har det litt enklere, for vi kan ta til oss sekundære erfaringer uten at dette impliserer at det er noe galt med oss.

Jeg elsker å lese biografier; spesielt om gründere. Grunnen er at det å skape noe fra bunnen av på mange måter eksemplifiserer hvorfor vi er her. Dette er historier om mot og motgang, suksess og nederlag, vanskelige valg, lidenskap, egoisme, ekthet... Gründere er folk som tør å leve.

Noen av de mest lærerike biografiene jeg har lest, er disse:

• Sam Walton: Made in America. Wal-Mart er i dag et av verdens største selskaper. Sam Walton bygget det fra bunnen av. Hvordan? Skamløs villighet til å lære, pluss genuin lidenskap for salg.
• Losing My Virginity: Selvbiografien til Sir Richard Branson. Hans gigantiske forretningsimperium Virgin, startet i den lille platebutikken Virgin Records and Tapes. Senere grunnla han plateselskapet Virgin Records, som senere måtte selges for å redde flyselskapet Virgin Atlantic. Boken handler også om Bransons frieri, vanvittige ballongferder og båtturer.
• Pour Your Heart Into It. Historien om hvordan Howard Schultz bygget opp den etterhvert verdensomspennende kafékjeden Starbucks. Boken gav meg frysninger omtrent hver 5. side. Starbucks tar mål av seg å servere den beste kaffen, men finnes ikke i Norge. Så jeg var veldig spent da jeg entret en kafé i New York. Kaffen var helt OK. Det som derimot imponerte meg, var hvor behagelig det var å være der. De har virkelig klart å nå målet sitt om å være et fristed i hverdagen, et sted å komme seg litt bort.

Steve Jobs grunnla Apple Computer sammen med Steve Wozniak i 1976. De som har arbeidet under Jobs beskriver ham som en svært krevende og eksentrisk leder. Samtidig har de heller aldri produsert mer spennende teknologi. Apple står bak banebrytende produkter som Macintosh, iPod og iPhone.

12. juni 2005 holdt Jobs en tale til avgangsstudentene ved Stanford University. Talen ble senere gjengitt i Fortune Magazine, der han sier blant annet:

Your time is limited, so don't waste it living someone else's life. Don't be trapped by dogma — which is living with the results of other people's thinking. Don't let the noise of others' opinions drown out your own inner voice. And most important, have the courage to follow your heart and intuition. They somehow already know what you truly want to become. Everything else is secondary.

Investér 15 minutter av livet ditt på å se opptaket, eller lese utskriften.


Til slutt vil jeg anbefale to artikler jeg har funnet gjennom lifehacker.com. Takk til Canh som gjorde meg oppmerksom på nettstedet! :-)

Tom's Twelve Laws of Life er nettopp det; Tom Hoobyars akkumulerte livsvisdom. Artikkelen er lang, men verdt det. Utrolig hva man kan lære av tilfeldige tullinger på nettet.

Motgang kan være din beste læremester hvis du ikke tar det personlig. Husker du dot-com boblen på slutten av 90-tallet? IT- og høyteknologiselskaper ble plutselig verdt milliarder av kroner uten det syntes å være samsvar mellom økonomisk og reell verdi. Boblen sprakk ved slutten av år 2000, og det var ett selskap som (urettmessig) ble gjort til symbol på kollapsen: Pets.com. Les tidligere CEO Julie Wainwrights erfaringer i Five Life-Changing Mistakes and How I Moved On.

Borte bra, men hjemme best

Det er mye jeg kunne klagd på, f.eks. at jeg optimalt sett kunne ligget en halvtime mindre ute i skogen, eller at de kunne operert meg skikkelig første gangen. At folk gjør feil og at ting ikke fungerer optimalt... Sånn er det. Det er mennesker over alt, og jeg er en av dem. Folk gjør stort sett som best de kan.

Ulykkeskvelden hadde jeg mange emosjoner, men det var en som dominerte: Takknemlighet.

Takknemlighet over at vi har ambulansetjeneste, at det finnes redningshelikopter, at vi har sykehus og akuttmottak med folk som står klare til å hjelpe... Det er utrolig!... Tross alt hadde jeg lite smerter. Jeg var vitne til en kar som brakk armen en gang. Han hadde det mye verre i mange, mange timer etter ulykken.

Ville jeg klart å lære meg selvhypnose for å døyve smerten der ute i skogen med brukket ben? Ville jeg klart å slepe meg de ca. 800 metrene det er til folk? Jeg er veldig takknemlig for at jeg slapp å finne det ut.

Jeg har lyst til å dele noen ulykkeshistorier folk har fortalt meg den siste tiden.

Pasient #1: Mann i 50-årene. Falt ned stige på verandaen, brakk leggen like under kneet. Husker ingenting av det som skjedde.

Pasient #2: Falt og brakk hoften ute i entreen i huset sitt. Ironisk nok overlege på ortopedisk avdeling på et annet sykehus, og ikke veldig fornøyd med at operasjonen ble utsatt noen timer...

Pasient #3: Mann i 50-årene. Ble overkjørt av en bil som knuste leggen. De kunne ikke operere før hevelsen var gått ned. Mannen lå derfor og ynket seg mer eller mindre kontinuerlig i 4-5 døgn, trolig lenger... Noe som gjør dette ekstra tragisk er at jeg fikk inntrykk av at dette ikke var en ulykke. Håper virkelig det er feil.

Pasient #4: Eldre herre som skulle re opp sengen. Han bøyde seg over til motsatt side og fikk hoften ut av ledd. Hadde ikke telefon, og måtte bruke halvannen time på å slepe seg ut av leiligheten og ned en trapp for å få kontakt med naboen.

Pasient #5: Kar i slutten av 20-årene. Falt og brakk ankelen på en isete parkeringsplass. Måtte først vente noen dager på at hevelsen skulle gå ned. Ble deretter satt på fasting i påvente av operasjon. Fastet ca. halvannet døgn forgjeves. Andre dagen fikk han vite, nærmest tilfeldig, at det ikke ble operasjon da heller!

Taxisjåfør #1: Gikk på stranden med flaske øl i hånden. Var beruset. Falt, knuste flasken, og klarte å kutte to fingre nesten helt av. Fingrene ble sydd på i en operasjon som varte i 7 timer. De fungerer helt fint i dag. I hjemlandet hans ville de bare amputert.

Den verste historien til slutt:

Jeg sitter i baksetet på taxien og prøver å konversere litt. Som vanlig slenger jeg inn noe sånt som "Ikke brekk foten, det er ikke noe gøy." Så spør jeg om han har vært skadet noen gang. Han svarer: "Ja, jeg har blitt skutt!" Jeg er lettere sjokkert over svaret, og spør: "Shit! Har du blitt skutt!?!? Hvordan skjedde det?" Historien han forteller er vanvittig. Han er fra Kurdistan og var med og kriget mot Saddam Hussein. En dag han lå i skyttergraven ved frontlinjen kjenner han at han blir varm helt øverst i låret. Like etterpå blir det vått. Det er ingen smerte, men han kan ikke bevege beinet. Etter hvert skjønner han at han er blitt skutt. Han kommer seg til lege. Legen sier: "Du er heldig. Dersom kulen hadde truffet halvannen cm. i en annen retning, hadde den knust hofteleddet ditt. Da måtte vi bare amputert." Legen sier at kulen må ut, men at han ikke har smertestillende. Soldaten svarer: "Jeg tåler alkohol, har du sprit eller noe?" Han får en flaske whisky, som han drikker mesteparten av. Så opererer legen.

"Var det ikke vondt?," spør jeg.

"Jo, men alkoholen hjalp godt."