Den vakre boken Profeten er full av poetiske beskrivelser om vår menneskelige tilværelse. Om barn og foreldre skriver han:
Og en kvinne som holdt et barn mot brystet sa:
Snakk til oss om barn.
Og han sa:
Deres barn er ikke deres barn.
De er livets sønner og døtre som lengter etter seg selv.
De kommer gjennom dere, men ikke fra dere.
Og selv om de er sammen med dere, tilhører de likevel ikke dere.
Dere kan gi dem deres kjærlighet, men ikke deres tanker.
for de har sine egne tanker.
Dere kan huse deres kropper,
men ikke deres sjeler,
for deres sjeler bor i morgendagens hus
som dere ikke en gang kan besøke,
ikke en gang i deres drømmer.
Dere kan strebe etter å likne dem,
men forsøk ikke å få dem til å likne dere.
For livet går ikke baklengs
eller dveler ved gårsdagen.
Dere er buene som deres barn blir sendt utfra
som levede piler.
Bueskytteren ser målet på uendelighetens sti,
og Han bøyer deg med sin kraft så Hans piler skal fly
langt og raskt.
Føl glede når bueskytterens hånd bøyer deg;
For slik som Han elsker pilen som flyr, elsker Han
også buen som er stø.
