Borte bra, men hjemme best

Det er mye jeg kunne klagd på, f.eks. at jeg optimalt sett kunne ligget en halvtime mindre ute i skogen, eller at de kunne operert meg skikkelig første gangen. At folk gjør feil og at ting ikke fungerer optimalt... Sånn er det. Det er mennesker over alt, og jeg er en av dem. Folk gjør stort sett som best de kan.

Ulykkeskvelden hadde jeg mange emosjoner, men det var en som dominerte: Takknemlighet.

Takknemlighet over at vi har ambulansetjeneste, at det finnes redningshelikopter, at vi har sykehus og akuttmottak med folk som står klare til å hjelpe... Det er utrolig!... Tross alt hadde jeg lite smerter. Jeg var vitne til en kar som brakk armen en gang. Han hadde det mye verre i mange, mange timer etter ulykken.

Ville jeg klart å lære meg selvhypnose for å døyve smerten der ute i skogen med brukket ben? Ville jeg klart å slepe meg de ca. 800 metrene det er til folk? Jeg er veldig takknemlig for at jeg slapp å finne det ut.

Jeg har lyst til å dele noen ulykkeshistorier folk har fortalt meg den siste tiden.

Pasient #1: Mann i 50-årene. Falt ned stige på verandaen, brakk leggen like under kneet. Husker ingenting av det som skjedde.

Pasient #2: Falt og brakk hoften ute i entreen i huset sitt. Ironisk nok overlege på ortopedisk avdeling på et annet sykehus, og ikke veldig fornøyd med at operasjonen ble utsatt noen timer...

Pasient #3: Mann i 50-årene. Ble overkjørt av en bil som knuste leggen. De kunne ikke operere før hevelsen var gått ned. Mannen lå derfor og ynket seg mer eller mindre kontinuerlig i 4-5 døgn, trolig lenger... Noe som gjør dette ekstra tragisk er at jeg fikk inntrykk av at dette ikke var en ulykke. Håper virkelig det er feil.

Pasient #4: Eldre herre som skulle re opp sengen. Han bøyde seg over til motsatt side og fikk hoften ut av ledd. Hadde ikke telefon, og måtte bruke halvannen time på å slepe seg ut av leiligheten og ned en trapp for å få kontakt med naboen.

Pasient #5: Kar i slutten av 20-årene. Falt og brakk ankelen på en isete parkeringsplass. Måtte først vente noen dager på at hevelsen skulle gå ned. Ble deretter satt på fasting i påvente av operasjon. Fastet ca. halvannet døgn forgjeves. Andre dagen fikk han vite, nærmest tilfeldig, at det ikke ble operasjon da heller!

Taxisjåfør #1: Gikk på stranden med flaske øl i hånden. Var beruset. Falt, knuste flasken, og klarte å kutte to fingre nesten helt av. Fingrene ble sydd på i en operasjon som varte i 7 timer. De fungerer helt fint i dag. I hjemlandet hans ville de bare amputert.

Den verste historien til slutt:

Jeg sitter i baksetet på taxien og prøver å konversere litt. Som vanlig slenger jeg inn noe sånt som "Ikke brekk foten, det er ikke noe gøy." Så spør jeg om han har vært skadet noen gang. Han svarer: "Ja, jeg har blitt skutt!" Jeg er lettere sjokkert over svaret, og spør: "Shit! Har du blitt skutt!?!? Hvordan skjedde det?" Historien han forteller er vanvittig. Han er fra Kurdistan og var med og kriget mot Saddam Hussein. En dag han lå i skyttergraven ved frontlinjen kjenner han at han blir varm helt øverst i låret. Like etterpå blir det vått. Det er ingen smerte, men han kan ikke bevege beinet. Etter hvert skjønner han at han er blitt skutt. Han kommer seg til lege. Legen sier: "Du er heldig. Dersom kulen hadde truffet halvannen cm. i en annen retning, hadde den knust hofteleddet ditt. Da måtte vi bare amputert." Legen sier at kulen må ut, men at han ikke har smertestillende. Soldaten svarer: "Jeg tåler alkohol, har du sprit eller noe?" Han får en flaske whisky, som han drikker mesteparten av. Så opererer legen.

"Var det ikke vondt?," spør jeg.

"Jo, men alkoholen hjalp godt."