"A pulse watch, not a stop watch!"

Jeg drev og ryddet i noen papirer her om dagen, og fant et brev som minte meg om en morsom historie.

For noen år siden kjøpte jeg meg en pulsklokke. Sigma PC-15. I motsetning til Polar sine produkter på den tiden, var denne kul å se på, og så var den rimelig (600 kroner).

Utseende er ikke alt, og dette fant jeg ut nok en gang under Oslo Halvmaraton i 2006. Klokken bommet på tiden med over ett minutt, og etterhvert skjønte jeg hvorfor.

En pulsklokke mottar signaler fra et pulsbelte man bærer rundt brystkassen. Pulsbeltet registrerer hjerteslagene, og må oftest være litt fuktig for å ikke falle ut. Men selv godt ute i økten hender det at klokken mister forbindelsen med pulsbeltet. Dette skjer med alle pulsklokker, enten de heter Sigma, Garmin eller Polar.

Problemet er at Sigma har valgt en interessant måte å håndtere denne situasjonen på: Klokken piper som om den holder på å dø, og stopper tidtakningen til forbindelsen er gjenopprettet.

Hæ?!

Hva ser de for seg? At man skal stoppe opp, se på fuglene, slippe en fis, klø seg i rævva, synge nasjonalsangen og HÅPE at det ikke tar ALT for lang tid før man kan løpe videre?!??

Etter hvert begynte jeg å løpe med to klokker. En for å ta tiden, og en for å måle pulsen. Dette stod det ingenting om i manualen, men jeg fant etter hvert ut at det faktisk står at (hold deg fast!) TIDTAKNINGEN VIL STOPPE NÅR SIGNALET FALLER UT!!!

Jepp. Dette er faktisk gjort med vilje...

Dum som jeg er så tror jeg jo at produsenter er interessert i tilbakemeldinger på produktene sine. Spesielt når man har tabbet seg ut så loddrett som dette. Så jeg tok kontakt med Sigma Elektro Gmbh i Tyskland. Etter litt brevveksling på epost fikk jeg dette svaret:

"The PC 15 is a pulse watch and not a stop watch! It's for a using with transmitter and not for only using the stop function. All our watches are so."

Utrolig nok er det riktig det som står i manualen.

Jeg bestemmer meg for å se om det er mulig å få dem til å endre på produktet, og sender klokken til Tyskland. Noen uker senere får jeg den i retur. Fremdeles står de på sitt.

Så jeg sender den inn en gang til. Håper de vil forstå alvoret når en påståelig, udiplomatisk tulling i Norge driver og sender klokken i retur hele tiden.

Neida. De har byttet pulsbeltet! Jepp, det var problemet...

Men, jeg får også dette brevet her. Og nå forstår selv stabeisen meg at det er på tide å gi seg.

Note to self for fremtiden:

"Gi meg sinnsro til å godta det jeg ikke kan forandre, mot til å forandre det jeg kan, og visdom til å se forskjellen."