tirsdag 26. august 2008

Det er farlig å løpe i skogen

Har du noen gang kommet i butikken og ikke funnet favorittbrødet ditt, bare for å måttet kjøpe et annet som viste seg å være *enda bedre*?

Inntil i fjor sommer løp jeg bare på asfalt og grusveier. Så fikk jeg fotsålebetennelse (plantar fascitis). Heldigvis. For den gjorde at jeg måtte komme meg ut i skogen på mykere underlag.

Wow...

Siden da har jeg løpt i skogen sommer, høst, vinter og vår. Jeg løper i mørke, tåke, regn og vind. Det eneste jeg spør meg selv om, er dette: Kan jeg bli skadet av å løpe i dag? Hvis svaret er nei, løper jeg. Det skal du også gjøre.

Det er fantastisk å trene i skogen nå om sommeren: Sol og grønt, fuglekvitter og rådyr, oppoverbakker og nedoverbakker. Underlaget er mykere og samme distanse tar lengre tid.

Man må konsentrere seg om hvor man setter foten, ellers er det fort gjort å tråkke over. De første 4-5 månedene hadde jeg noen stygge overtråkk (og fall), men det gikk heldigvis bra. Nå tråkker jeg nesten aldri over. Det som er stilig er at konsentrasjonen på stien smitter over på resten av livet og øker graden av flow.

Hvordan løpe i skogen første gangen? Det er enkelt:
1. Kjøp deg et turkart
2. Notér ruten på underarmen
3. Løp!

Etter min mening trenger du ikke å bruke terreng- eller orienteringssko. Men vær klar over at om du bruker vanlige joggesko kan du ikke bruke dem på asfalt etter 4-5 turer i skogen (dempingen blir ødelagt).

Her er et lynkurs i kartlesing:
A: Grusvei
B: Blå sirkel betyr løypeskilt mot blåmerket sti
C: Gule prikker betyr lysløype
D: Svartstiplet linje er umerket sti. Denne kan være bra, eller nesten gjengrodd.
E: Blå sirkel igjen; et løypekryss med skilter.
F: Vanlig bilvei

Blå er fotruter, røde er skiløyper. Disse er tydelig merket med blå og røde merker på trær, steiner, etc., slik at det stort sett er greit å finne veien.
Ruteplanlegging er enkelt: Bruk skiltkryss, veier, etc. som endepunkter så har du noe å navigere mellom.

Det er ikke tilfeldig at jeg bor helt inntil skogkanten ved Østmarka. Det er et helt nett av stier her, og det gjør at man kan løpe en ny variant hver gang! Og om du løper turen baklengs blir det en helt ny opplevelse. (Altså baklengs forlengs, hvis du skjønner.)

Jeg vil alltid anbefale deg å bruke 10%-regelen for å unngå skader. 10%-regelen sier: Øk distanse max 10% fra uke til uke, og ikke øk distanse og intensitet samme uke.

Når du nå skjønner at du må til skogs for å ta løpingen til et nytt nivå; tenk litt på dette: Det går saktere på sti enn på asfalt, slik at samme distanse vil ta lengre tid. Gjør overgangen til skogen gradvis, og øk TIDEN i forhold til asfalt med max 10% istedenfor DISTANSEN.

Jeg har vært skadet de siste par-tre månedene fordi viljen var sterkere enn vettet. Lytt til erfarne fjellfolk, og ikke gjør samme tabbe.

Ingen kommentarer: