Roboter, fremtiden og deg

Uten nerder ville vi ikke hatt verken datamaskiner eller internett. Derfor er jeg veldig stolt over å ha blitt utropt til IT-avdelingens datanerd på juleavslutningen for noen år siden. Det er fortjent. Jeg kan omtrent det som er å kunne om datamaskiner.

Men det var ikke derfor jeg fikk æresbevisningen.

De fleste av mine venner og kolleger er vel innvidde i min framtidsvisjon om roboter. Høsten 2006 veddet min fetter og jeg et større beløp om hvorvidt roboter kommer til å bli mer intelligente enn mennesker innen 2025.

For å være ærlig så var veddemålet litt overilet fra min side - jeg tror ikke det skjer før 2030.

På den tiden kommer vi til å stå overfor en kjempestor utfordring. Fordi vi for første gang vil ha lagd autonome maskiner som er smartere enn oss selv. Dersom ting går som jeg tror, vil disse robotene ha innebygget et direktiv om å holde seg selv "i live". Det vil si at de vil beskytte seg selv mot skader, og selv sørge for tilgang på energi og reservedeler. Da er det bare naturlig at de etter hvert vil organisere seg i samfunn, bygge fabrikker, forskningsinstitusjoner, "barnehager", osv.

Det store spørsmålet er ikke hvorvidt dette kommer til å skje, men om vi kan leve i fredelig sameksistens med dem. Hvis ikke har vi problemer...

Robotmekanikk er kommet svært langt i dag. Roboter løper, går i trapper (og faller!) og samarbeider om å servere drikke. Hvis du trenger hjelp til å bære sekken på tur i skogen, kan du bruke Big Dog, som dessuten er flinkere på glattisen enn Bambi!

Honda, som produserer blant annet biler, motorsykler, og jetfly, har utviklet sin ASIMO robot i over 20 år nå. Sør-Korea har erklært robotikk som en økonomisk hjørnesten og pumper milliarder av dollar inn i forskning. Utviklingen kommer bare til å fortsette, og jeg er sikker på at roboter slik vi ser dem i filmen I, Robot (trailer), kommer til å bli en realitet.

Det springende punktet per i dag, er hvor lang tid det vil ta før vi får utviklet kunstig intelligens som er kraftig nok. Teknikkene er flere, alt fra "vanlig" prosedural programmering til nevrale nettverk blir brukt.

Jeg var selv involvert i forskning på nevrale nettverk en kort periode. Og det jeg så, skremte meg. For man har allerede en svært komplett matematisk modell av nevronet. Når man setter dem sammen i en simulator på datamaskinen, oppfører de seg eksakt slik ekte, biologiske nevroner gjør.

Hvor langt man er kommet med kunstig intelligens er vanskelig å vite. Flere store selskaper er involvert, blant annet IBM. I tillegg må vi regne med at militæret og etterretningen er godt i gang. Vi vet f.eks. at forskere i britisk etterretning utviklet kryptering med offentlig nøkkel i ca. 1974, 3-4 år før vitenskapen gjorde det. Denne banebrytende oppdagelsen ble ikke kjent for omverdenen før 1997.

Mange husker sikkert IBMs sjakkcomputer Deep Blue, som i 1997 vant mot verdensmester Garry Kasparov i en match som gikk over 6 runder. Denne hendelsen ble brukt som bevis på at datamaskiner var blitt mer intelligente enn mennesker. Det media ikke skjønte, var at Deep Blue ikke brukte kunstig intelligens, men derimot tradisjonell programmering, rå beregningskraft og en stor database av tidligere matcher.

Denne teknologien vil ikke ende sivilisasjonen slik vi kjenner den.

Men ta en titt på videoen i denne artikkelen. Her har forskere fra Max Planck Institute for Mathematics in the Sciences sammen med kolleger i Edinburg laget et virtuelt miljø der menneskeliknende figurer styres av et nevralt nettverk. Det nevrale nettverket de bruker er en enkel modell av hjernen. Akkurat som et spedbarn blir født inn i verden uten kunnskap om den, slippes figurene inn i sitt virtuelle miljø og må lære seg alt fra grunnen av.

Den autonome, selvbeskyttende roboten tror jeg er uunngåelig. Når vitenskapen og industrien har utviklet alle puslespillbrikkene som trengs - robotmekanikk, kunstig intelligens, energikilder - alt sammen portabelt og kraftig nok - så vil det skje.

Isaac Asimov, forfatteren som inspirerte manuset til I, Robot, introduserte The three laws of Robotics. Disse er:

1. A robot may not injure a human being or, through inaction, allow a human being to come to harm.
2. A robot must obey orders given to it by human beings, except where such orders would conflict with the First Law.
3. A robot must protect its own existence as long as such protection does not conflict with the First or Second Law.

Disse lovene virker å være perfekte. At roboter ikke skal skade mennesker, at de skal adlyde, at de skal beskytte seg selv - det er fornuftig. Men Asimov viser i sine romaner, at selv med disse lovene innebygget kan det oppstå situasjoner som tilsynelatende går på tvers av lovene.

Det jeg tror vil skje, er dette: Sånn ca. i 2030, vil det sitte en forsker i en militærlab i USA. Han har alle delene foran seg, og VET at dersom han setter dem sammen, vil han ha skapt en helt selvstendig skapning. Vanligvis ville han ha lagt inn de tre lovene (eller noe tilsvarende) men ikke denne gangen. For han vet at hvis han IKKE gjør det, kommer det om en liten stund til å stå et helt fritt robot-individ foran ham. Han vil være i eksakt samme situasjon som da Gud skapte mennesket. Han vil omtrent BLI Gud hvis han gjør det.

Denne fristelsen vil være så stor at det skal mye til for å stå imot. Intelligente, agile, humanoide roboter med fri vilje kommer, og de kommer sånn ca. i 2030.

Matematiker og forfatter Vernor Vinge sa i 1983 at man en eller annen gang mellom 2005 og 2030 ville være istand til å konstruere maskiner mer intelligente enn mennesker. Kort tid etter vil den menneskelige æra være over. Dette tidspunktet kalles teknologisk singularitet. Maskiner vil fortsette å utvikle stadig mer intelligente versjoner av seg selv i en spiral som vil være umulig å stoppe.

Hvordan verden ser ut etter singulariteten, er vanskelig å si. Mitt verste scenario går ut på at robotene er fiendtlige og begynner å konkurrere med oss om jordas ressurser. Men sannsynligvis vil roboter integreres i samfunnet og etterhvert få rettigheter på lik linje med sine biologiske skapere.

Uansett vil menneskehetens historie ta en dramatisk vending.

I 2030.