Å akseptere tingene som de er

Hovmod står for fall, heter det. Hovmod er norsk, og betyr overdreven stolthet. Stolthet, og spesielt hovmod, er unyttig. Dette vet jeg fordi jeg lider litt av denne sykdommen.

Stolthet har sitt opphav i ego, og det er ego som er tema for dette innlegget.

Ego er en mental mekanisme som motiverer en til å dømme seg selv og andre, og til å ville fremstå som bra ovenfor andre.

Å dømme seg selv: "Faen så dum jeg er! Ikke nå igjen!!!"
Å dømme andre: "For en latterlig fyr / ting å gjøre!"
Å ville fremstå bra ovenfor andre: "Hvis jeg sier det jeg mener vil folk synes jeg er dum / enkel / en som ikke kan så mye."

Det siste kan ses på som en forhåndsdømming av seg selv på vegne av andre. Vi gjør det hele tiden, alle sammen. Det er det som hindrer oss i å gjøre "noe dumt".

Å bli kvitt ego er enkelt: Slutt å dømme deg selv og andre. Det er faktisk så enkelt. Jeg har begynt å gjøre det, og det fungerer. Trikset er å akseptere tingene som de er.

Total aksept.

Les det én gang til: Total aksept.

Hvis det var du selv som gjorde noe du ikke var fornøyd med, akseptér at du faktisk gjorde det du gjorde, uten å dømme det. Meditér over det i 10 sekunder eller 5 minutter, og akseptér virkeligheten, sannheten, det som faktisk er.

Se på forskjellen i tankegangen:

"Faen så dum jeg er! Ikke nå igjen!!!" blir til "Jeg glemte å kjøpe Zalo... Det er faktisk det jeg gjorde - lurer på hvordan jeg kan unngå det neste gang?"

"For en latterlig fyr / ting å gjøre!" blir til "Han lo av mine kartleseregenskaper. Det var det han gjorde, og jeg kjenner at jeg ikke liker det."

"Hvis jeg sier det jeg mener vil folk synes jeg er dum / enkel / en som ikke kan så mye." blir til "Jeg sier det jeg mener fordi jeg aksepterer at jeg er den jeg er."

Total aksept. Uten å dømme.

Sinne og fortvilelse blir til vakre øyeblikk med innsikt og undring.

I starten hadde jeg stor motstand mot å slutte å dømme. På den ene siden opplevde jeg det som befriende og vakkert å gå rundt og tenke at "det er faktisk dette som skjer" om alt og alle. På den annen side syntes det som om det stod i konflikt med det å ha verdier og å stå for noe.

Aksept og verdier. Disse to tingene har IKKE NOE SOM HELST med hverandre å gjøre!!!

Å se verden som den er, uten å dømme, uten å ønske at ting er annerledes enn det de faktisk er, er én ting. Hva man mener om det og evt. ønsker å gjøre med det, er noe helt annet!

Jo mer en person betyr for deg, jo vanskeligere blir dette. Alle som har foreldre, kjæreste, søsken, venner, osv. vet hva jeg snakker om. "Jeg skulle ønske hun ikke var sånn...."

Newsflash!! Hun ER faktisk sånn!! Det er det som er realiteten.

Jeg vil på det sterkeste oppfordre deg til å prøve total aksept - det kommer til å forandre livet ditt. Begynn med deg selv. Akseptér deg selv og det du gjør og sier. Det er nemlig sannheten. Og akseptér at du ikke klarer å akseptere alt i starten. Det er nemlig også sannheten - selv om du ikke liker det, selv om du ikke synes du er "flink".

Hva dette har med trening å gjøre, kommer jeg tilbake til. Ha det fint så lenge!