"A pulse watch, not a stop watch!"

Jeg drev og ryddet i noen papirer her om dagen, og fant et brev som minte meg om en morsom historie.

For noen år siden kjøpte jeg meg en pulsklokke. Sigma PC-15. I motsetning til Polar sine produkter på den tiden, var denne kul å se på, og så var den rimelig (600 kroner).

Utseende er ikke alt, og dette fant jeg ut nok en gang under Oslo Halvmaraton i 2006. Klokken bommet på tiden med over ett minutt, og etterhvert skjønte jeg hvorfor.

En pulsklokke mottar signaler fra et pulsbelte man bærer rundt brystkassen. Pulsbeltet registrerer hjerteslagene, og må oftest være litt fuktig for å ikke falle ut. Men selv godt ute i økten hender det at klokken mister forbindelsen med pulsbeltet. Dette skjer med alle pulsklokker, enten de heter Sigma, Garmin eller Polar.

Problemet er at Sigma har valgt en interessant måte å håndtere denne situasjonen på: Klokken piper som om den holder på å dø, og stopper tidtakningen til forbindelsen er gjenopprettet.

Hæ?!

Hva ser de for seg? At man skal stoppe opp, se på fuglene, slippe en fis, klø seg i rævva, synge nasjonalsangen og HÅPE at det ikke tar ALT for lang tid før man kan løpe videre?!??

Etter hvert begynte jeg å løpe med to klokker. En for å ta tiden, og en for å måle pulsen. Dette stod det ingenting om i manualen, men jeg fant etter hvert ut at det faktisk står at (hold deg fast!) TIDTAKNINGEN VIL STOPPE NÅR SIGNALET FALLER UT!!!

Jepp. Dette er faktisk gjort med vilje...

Dum som jeg er så tror jeg jo at produsenter er interessert i tilbakemeldinger på produktene sine. Spesielt når man har tabbet seg ut så loddrett som dette. Så jeg tok kontakt med Sigma Elektro Gmbh i Tyskland. Etter litt brevveksling på epost fikk jeg dette svaret:

"The PC 15 is a pulse watch and not a stop watch! It's for a using with transmitter and not for only using the stop function. All our watches are so."

Utrolig nok er det riktig det som står i manualen.

Jeg bestemmer meg for å se om det er mulig å få dem til å endre på produktet, og sender klokken til Tyskland. Noen uker senere får jeg den i retur. Fremdeles står de på sitt.

Så jeg sender den inn en gang til. Håper de vil forstå alvoret når en påståelig, udiplomatisk tulling i Norge driver og sender klokken i retur hele tiden.

Neida. De har byttet pulsbeltet! Jepp, det var problemet...

Men, jeg får også dette brevet her. Og nå forstår selv stabeisen meg at det er på tide å gi seg.

Note to self for fremtiden:

"Gi meg sinnsro til å godta det jeg ikke kan forandre, mot til å forandre det jeg kan, og visdom til å se forskjellen."

Vaier du i vinden?

I går var det sommer, i dag er det høst...

Jeg satt på bussen til jobb i går morges og fikk øye på et vissent blad som falt til bakken. Det fikk meg til å tenke litt. For når bladet løsner er det ugjenkallelig forbi.

Det vaier i vinden, omdanner karbondioksyd til oksygen, og gjør det blader gjør når de er grønne. Kanskje det til og med prøver seg på det søte nabobladet litt lenger ned.

Så en dag er det over, og det faller til jorden.

Alt som ikke ble gjort er nå for sent.

Vaier du i vinden?

Det er farlig å løpe i skogen

Har du noen gang kommet i butikken og ikke funnet favorittbrødet ditt, bare for å måttet kjøpe et annet som viste seg å være *enda bedre*?

Inntil i fjor sommer løp jeg bare på asfalt og grusveier. Så fikk jeg fotsålebetennelse (plantar fascitis). Heldigvis. For den gjorde at jeg måtte komme meg ut i skogen på mykere underlag.

Wow...

Siden da har jeg løpt i skogen sommer, høst, vinter og vår. Jeg løper i mørke, tåke, regn og vind. Det eneste jeg spør meg selv om, er dette: Kan jeg bli skadet av å løpe i dag? Hvis svaret er nei, løper jeg. Det skal du også gjøre.

Det er fantastisk å trene i skogen nå om sommeren: Sol og grønt, fuglekvitter og rådyr, oppoverbakker og nedoverbakker. Underlaget er mykere og samme distanse tar lengre tid.

Man må konsentrere seg om hvor man setter foten, ellers er det fort gjort å tråkke over. De første 4-5 månedene hadde jeg noen stygge overtråkk (og fall), men det gikk heldigvis bra. Nå tråkker jeg nesten aldri over. Det som er stilig er at konsentrasjonen på stien smitter over på resten av livet og øker graden av flow.

Hvordan løpe i skogen første gangen? Det er enkelt:
1. Kjøp deg et turkart
2. Notér ruten på underarmen
3. Løp!

Etter min mening trenger du ikke å bruke terreng- eller orienteringssko. Men vær klar over at om du bruker vanlige joggesko kan du ikke bruke dem på asfalt etter 4-5 turer i skogen (dempingen blir ødelagt).

Her er et lynkurs i kartlesing:
A: Grusvei
B: Blå sirkel betyr løypeskilt mot blåmerket sti
C: Gule prikker betyr lysløype
D: Svartstiplet linje er umerket sti. Denne kan være bra, eller nesten gjengrodd.
E: Blå sirkel igjen; et løypekryss med skilter.
F: Vanlig bilvei

Blå er fotruter, røde er skiløyper. Disse er tydelig merket med blå og røde merker på trær, steiner, etc., slik at det stort sett er greit å finne veien.
Ruteplanlegging er enkelt: Bruk skiltkryss, veier, etc. som endepunkter så har du noe å navigere mellom.

Det er ikke tilfeldig at jeg bor helt inntil skogkanten ved Østmarka. Det er et helt nett av stier her, og det gjør at man kan løpe en ny variant hver gang! Og om du løper turen baklengs blir det en helt ny opplevelse. (Altså baklengs forlengs, hvis du skjønner.)

Jeg vil alltid anbefale deg å bruke 10%-regelen for å unngå skader. 10%-regelen sier: Øk distanse max 10% fra uke til uke, og ikke øk distanse og intensitet samme uke.

Når du nå skjønner at du må til skogs for å ta løpingen til et nytt nivå; tenk litt på dette: Det går saktere på sti enn på asfalt, slik at samme distanse vil ta lengre tid. Gjør overgangen til skogen gradvis, og øk TIDEN i forhold til asfalt med max 10% istedenfor DISTANSEN.

Jeg har vært skadet de siste par-tre månedene fordi viljen var sterkere enn vettet. Lytt til erfarne fjellfolk, og ikke gjør samme tabbe.

Intensitetsskala

Jeg driver og gjør litt research på et annet innlegg, og kom over denne PDF'en som blant annet inneholder olympiatoppens intensitetsskala:
For en detaljert beskrivelse av effekt av trening ved de ulike intensiteter, kan du ta en titt på s. 31 og utover i denne PDF'en her.

Den våkne leser vil se at % av HF maks varierer litt mellom presentasjonene, men det er ingen grunn til panikk:

Sannhet er sannhet uansett hvordan vi beskriver den...