Hvis jeg skal oppsummere, vil jeg si at disse temaene gikk igjen:
- Handle i overenstemmelse med egen moral.
- Være sammen med andre.
- Dekke sine grunnbehov, bruke tid på å bli kjent med seg selv, hvilke behov man har.
- Gjøre meningsfylte ting.
- Leve ut seg selv. "virkeliggjøre seg selv". "sette i form det som er iboende"
- Være tilstede i nuet. "nærværende oppmerksomhet".
- Akseptere virkeligheten som den er, ikke som man skulle ønske den var. At tilværelsen også innebærer smerte.
- Lykke har ikke med materielle ting å gjøre.
- Gjøre vanskelige ting for å oppleve mestring.
- Vær snill mot andre, fordi onde handlinger kommer tilbake til deg. (Karma)
Wikipedia definerer lykke som "følelsen av dyp glede". Les mer her.
Personlig vil jeg definere lykke som akkurat dét, men jeg vil inkludere prosessen med å komme dit fordi disse er uløselig knyttet til hverandre. Det betyr at lykke for meg også kan være å streve. Samtidig innså jeg det (for meg) viktigste kriteriet for å være lykkelig: Å uttrykke seg selv, eller ihvertfall forsøke. Dette må ses i lyset av at jeg mener meningen med livet er å uttrykke den du er.
-- ** --
Dette er altså notater; tildels i stikkordsform. Planlegger eget innlegg om lykke på et senere tidspunkt. Poster notatene her til glede for de som ikke var der.
Innbydelse:
http://www.areopagos.org/pages/aktuelt.aspx?nr=468
Panelet (fra venstre mot høyre):
- Arnfinn Haram (Den katolske kirke)
- Anne Anita Lillebø (Den norske kirke)
- Inge Ås Dame som driver med NLP, selvutvikling, osv. (ILIANA akademiet)
- Karin Bjørndal-Riis Buddhist. (Dharmagruppen)
- Basim Ghozlan Islam. (Det islamske forbundet)
Innledende foredrag ved filosof Einar Øverenget.
Lykke
Innledning:
Einar Øverenget, filosof, forfatter innenfor etikk, verdier, kommunikasjon.
Lykkens filosofi. Å virkeliggjøre seg selv. Vi er dømt til det pga. valget i edens hage.
Er du en brikke eller er du en aktør? "Målet med livet er ikke å leve det, men å oppleve det."
=> Kommer innenfra.
Innledende spørsmål: Hva gjør deg lykkelig? (tror det var noe sånt, eller så var det "hva må til for at jeg (møtelederen) skal bli lykkelig?")
Ghozlan:
"Hvis man er fattig, er man lykkelig." Få tilfredsstilt sine behov uten å angre på det etterpå. Mat, trygghet, kjærlighet, helse. Forbundet med moral. Snarveier er livsfarlige. To som er glad i hverandre må gifte seg først. Dårlig samvittighet som gnager er veldig langt fra lykke.
Bjørndal-Riis:
Vende tilbake til nuet. Spise middag med datteren. Roen og tilværelsen. Nærværende oppmerksomhet. 1. sannhet i buddhismen: Lidelsen fins. Nirvana (ro og fred i oss) er her også.
Ås:
Selvutvikling er en erkjennelsesvei og en handlingens vei. Lykke er iboende, og må avdekkes, læres.
Lillebø:
"Gi uten å få igjen?" Øyeblikkene der det blir helt stille (i meditasjonen). Også lykkelig av fullstendig kaos, f.eks. når jeg blir skremt av berg-og-dalbane. Eller vanskelige oppgaver som man mestrer, og å klare å leve i tråd med religiøs overbevisning (slik jeg bør og vil være). Det som gjør meg lykkeligst er å leve sammen med andre, å gi seg hen i sånne sammenhenger.
Haram:
Vi har et behov for å handle etisk. Den dypeste visdom i kristendom er å bli som barn, sårbare, men som fortsetter likevel.
Ordet er fritt:
Ås:
Aktiv vs. tvungen (av livet) selvutvikling. Mennesker må lære å sette i form det som er iboende.
Bjørndal-Riis:
Aktiv selvutvikling er meditasjon, der tankene stopper. Å være tilstede i oss selv absolutt hele tiden er målet.
Lillebø:
Selvutvikling har bare verdi dersom det er til glede for andre. Vil gjerne være fri fra det å møtte være tilstede absolutt hele tiden.
Ghozlan:
Vondt i hodet etc. kan forstyrre lykken. Det stod forresten en kronikk i dagbladet 21.09.2009 om lykken. Vi mediterer ikke i islam, vi ber. Islam støtter ikke sølibat pga. at dette er et menneskelig behov.
Ås: (tror det var henne)
Lykke er en tilstand du kan oppleve. Det er ikke noe du får, men noe du gjør. Vi trenger å lære det. Genier gjør spesielle ting med sansene, "skrur på hele systemet". Peak experience.
Lillebø: (tror det var henne)
Falsk lykke, hva er det? Større enkelhet gir større glede over materielle ting. "Gi slipp på alt og du skal få hele verden".
Ås: (tror det var henne)
Falsk lykke er noe vi gjør for å dekke over noe annet. F.eks. når vi gjør det de gjør i reklamene. En kompensasjon for en dypere kontakt med seg selv. De må fylle det tomrommet de ikke tør å gå inn i. Gjelder f.eks. misbrukte barn.
Bjørndal-Riis:
Gi avkall på å drikke seg full. Grunnsetning i buddhisme: Begjær fører til lidelse.
Ås:
Man eier sin egen vilje og sine følelser.
(Husker ikke, men det var en dame):
Har brukt oppmerksomhetsklokke i undervisning med barn. Hver halvtime ringer den, man stopper opp og gjør tre dype inn/utpust. Ser at det hjelper, skuldrene senkes.
Ghozlan:
Det handler om tilfredsstillelse, å oppdage sine behov, og husk åndelige behov. Må oppdage seg selv og sine behov.
Bjørndal-Riis:
Du har en buddhanatur. Våkne opp til større innsikt om seg selv. Tid, oppmerksomhet, våkne opp, se tingene som de er. Det er mer smertefullt å fortrenge virkeligheten.
Ås:
Har du noen gang vært lykkelig? Den sterkeste gangen du var lykkelig - tenk på det nå! Analysér hva du gjør når du går inn i denne tilstanden (For å gjøre det oftere.) Gå inn i tilstanden før du skal gjøre noe viktig.
Haram:
Ta et valg, gjennomfør det, gå *din* vei.
Spørsmål fra salen:
Kan man være ond og være lykkelig, er det en ond vei til lykke?
Bjørndal-Riis:
Karma, du får det tilbake.
Ghozlan:
Falsk lykkelig. Ikke optimal. Kortvarig.
Spørsmål fra salen:
Hvordan har vi havnet i situasjonen vi er i i verden i dag?
Ghozlan:
Ikke tatt hensyn til moralsk aspekt. F.eks. ville vi ikke hatt narkotika hvis vi hadde tatt moralske hensyn.
Bjørndal-Riis:
Manglende bevissthet og kunnskap om at kloden er ett.
Ås:
Helt enig med siste talere. Vi ser konsekvensene med én gang, f.eks. søppel. Moral og etikk begynner inni oss selv. Det individuelle er et utgangspunkt for å forstå globalt.
Lillebø:
Det er vår skjebne å være menneske. Lykkelig og ulykkelig samtidig.
Haram:
Innsé livets smerte, beholde en mening og lengsel. Vi har fortrengt den religiøse dimensjonen.
