Å akseptere tingene som de er

Hovmod står for fall, heter det. Hovmod er norsk, og betyr overdreven stolthet. Stolthet, og spesielt hovmod, er unyttig. Dette vet jeg fordi jeg lider litt av denne sykdommen.

Stolthet har sitt opphav i ego, og det er ego som er tema for dette innlegget.

Ego er en mental mekanisme som motiverer en til å dømme seg selv og andre, og til å ville fremstå som bra ovenfor andre.

Å dømme seg selv: "Faen så dum jeg er! Ikke nå igjen!!!"
Å dømme andre: "For en latterlig fyr / ting å gjøre!"
Å ville fremstå bra ovenfor andre: "Hvis jeg sier det jeg mener vil folk synes jeg er dum / enkel / en som ikke kan så mye."

Det siste kan ses på som en forhåndsdømming av seg selv på vegne av andre. Vi gjør det hele tiden, alle sammen. Det er det som hindrer oss i å gjøre "noe dumt".

Å bli kvitt ego er enkelt: Slutt å dømme deg selv og andre. Det er faktisk så enkelt. Jeg har begynt å gjøre det, og det fungerer. Trikset er å akseptere tingene som de er.

Total aksept.

Les det én gang til: Total aksept.

Hvis det var du selv som gjorde noe du ikke var fornøyd med, akseptér at du faktisk gjorde det du gjorde, uten å dømme det. Meditér over det i 10 sekunder eller 5 minutter, og akseptér virkeligheten, sannheten, det som faktisk er.

Se på forskjellen i tankegangen:

"Faen så dum jeg er! Ikke nå igjen!!!" blir til "Jeg glemte å kjøpe Zalo... Det er faktisk det jeg gjorde - lurer på hvordan jeg kan unngå det neste gang?"

"For en latterlig fyr / ting å gjøre!" blir til "Han lo av mine kartleseregenskaper. Det var det han gjorde, og jeg kjenner at jeg ikke liker det."

"Hvis jeg sier det jeg mener vil folk synes jeg er dum / enkel / en som ikke kan så mye." blir til "Jeg sier det jeg mener fordi jeg aksepterer at jeg er den jeg er."

Total aksept. Uten å dømme.

Sinne og fortvilelse blir til vakre øyeblikk med innsikt og undring.

I starten hadde jeg stor motstand mot å slutte å dømme. På den ene siden opplevde jeg det som befriende og vakkert å gå rundt og tenke at "det er faktisk dette som skjer" om alt og alle. På den annen side syntes det som om det stod i konflikt med det å ha verdier og å stå for noe.

Aksept og verdier. Disse to tingene har IKKE NOE SOM HELST med hverandre å gjøre!!!

Å se verden som den er, uten å dømme, uten å ønske at ting er annerledes enn det de faktisk er, er én ting. Hva man mener om det og evt. ønsker å gjøre med det, er noe helt annet!

Jo mer en person betyr for deg, jo vanskeligere blir dette. Alle som har foreldre, kjæreste, søsken, venner, osv. vet hva jeg snakker om. "Jeg skulle ønske hun ikke var sånn...."

Newsflash!! Hun ER faktisk sånn!! Det er det som er realiteten.

Jeg vil på det sterkeste oppfordre deg til å prøve total aksept - det kommer til å forandre livet ditt. Begynn med deg selv. Akseptér deg selv og det du gjør og sier. Det er nemlig sannheten. Og akseptér at du ikke klarer å akseptere alt i starten. Det er nemlig også sannheten - selv om du ikke liker det, selv om du ikke synes du er "flink".

Hva dette har med trening å gjøre, kommer jeg tilbake til. Ha det fint så lenge!

Filmanbefaling: Loop

Har du tenkt over at hvis du kaster bort en time på å kjede deg, så er det tid du aldri får igjen?

Jeg planlegger å bli 91 år, og hvis jeg er heldig har jeg fremdeles godt over 50 år igjen. Men en bortkastet time er like forbannet tid man kunne brukt bedre!!

Her om dagen kom jeg til å tenke på en film jeg så for et halvt år siden. Den heter Loop. Tittelen henspeiler på loopen som mange befinner seg i til daglig med jobb og trening og alt man skal ha tid til.

Filmen portretterer personer som har valgt å bruke tiden alternativt. Vi møter blant annet to ungdommer som kjører rundt i en fiskeskøyte og står på ski, og Norges eneste skogbrannvakt.

Arne Næss innleder filmen. Det er alltid fint å oppleve Næss, fordi han er så leken og til stede. Jeg tror han må ha Norges minste ego. Noe har sikkert kommet med alderen, slik det gjør for mange. Men da Næss studerte på universitetet kunne han finne på å slippe en fjert i auditoriet bare for å se på reaksjonene!

Høydepunktet er verd en film i seg selv: Det er en kar som gjør et forsøk på å klatre alene opp fjellveggen på Kjerag. Før dette er det bare taulag som har gjort det. Klatrescenen er noe av det mest ekstreme jeg har sett på film noen gang. Da han stod ved foten av fjellet med en gigantisk ryggsekk på 40 kilo, holdt jeg på å reise meg opp for å ta bilde! Det er nemlig 1000 meter rett opp...

Dropp nyhetene, været og sporten en kveld, og se denne filmen isteden. Eller la bikkja gå tur med seg selv for en gangs skyld. (Da blir den sikkert glad!)

Jeg lover at du kommer til å få et nytt perspektiv på det å spise eple og drikke vann!

Trailer kan du se her: http://www.youtube.com/watch?v=vZ28PBiiuu8

Gratulerer!

Gratulerer til Kenneth som løp 21 km / 1500 høydemeter fra fjord til fjell i går og forbedret tiden sin fra i fjor med 37 minutter!!

(Andre nyheter: Jeg har blitt treningsnarkoman.)