Kongsvinger halvmaraton

Kongsvinger Maraton ble avviklet Lørdag 4. august 2007. Dette er et av to skogsmaraton i Norge; det andre er Nordmarka Skogsmaraton. Begge to har en kupert løypeprofil, så her får man en ekstra utfordring i tillegg til distansen. (Sistnevnte har jeg forresten veldig lyst til å løpe en gang.)

Denne gangen løp jeg halvmaraton. Jeg tok buss fra Oslo til Kongsvinger, og deretter taxi videre fra rutebilstasjonen til Sæter skiarena.

Målet mitt denne gangen var å øve på å løpe rolig i starten. Det er vanskeligere enn man skulle tro, og jeg klarte det verken på Sentrumsløpet eller på Holmenkollstafetten i år. Mye av grunnen ligger i at jeg gjerne vil imponere når andre ser på. Problemet er at det ødelegger hele resten av løpet. Dette var altså først og fremst en mental øvelse for meg.

Denne gangen fungerte det: Jeg løp sakte, sakte, sakte i startområdet og var endelig komfortabel med å være sist ut. Jeg skulle løpe 10,5 km/t de første 20 minuttene, og deretter 12 km/t resten. Da jeg økte farten holdt det i kanskje 10 minutter.

Etter 7-8 kilometer begynte noen seriøse bakker (se høydeprofilen), og for første gang på lang lang tid måtte jeg gå. Dette har aldri skjedd før (og jeg trener mye i kupert terreng). Energinivået var helt på bånn - jeg hadde ingenting å gi. Egentlig var jeg nå så lei at jeg tenkte å bare gi meg. Men jeg var så inni granskauen langt inni skauen at det ville jo ta evigheter å gå tilbake! Det var like like greit å fortsette...

Resten av løpet gikk greit, men jeg syntes jeg slet for mye. Jeg kunne da umulig være så dårlig trent? Var det "dagsformen" som var dårlig? Teoriene ble mange. Årsaken viste seg i ettertid å være at jeg hadde sluttet å spise rødt kjøtt, og dermed hadde pådratt meg en lett jernmangel.

Tiden ble 1:57, noe jeg tross alt er fornøyd med. Dessuten nådde jeg et av målene mine: Å starte sakte. Jeg tror den viktigste faktoren er at jeg visualiserte hendelsesforløpet flere ganger i tiden før løpet: Jeg så for meg at jeg løp slik *jeg* ville, samtidig som jeg følte følelsen av å være komfortabel med det. Visualisering fungerer.

Traséen i Kongsvinger er veldig fin, og jeg er sannsynligvis å finne der til neste år også!