fredag 10. juni 2011

Southpark 5+5

Southpark er noe så sjeldent som intelligent samfunnssatire i en vulgær og infantil innpakning. Animasjonsserien, som ble startet i 1997 av studiekameratene Trey Parker og Matt Stone, har mange tilhengere verden over.
Personlig har den aldri helt fanget min interesse. Likevel, etter å ha vært utsatt for mangeårig gruppepress ble jeg litt nysgjerrig, og ba en aficionado jeg kjenner om å lage en liste.

Her er de fem beste episodene, og de fem beste etter det. Selv om det, ifølge min venn, ikke egentlig er mulig å sette opp en slik liste.

Tema som tas opp: Vennebegrepet på Facebook, finanskrisen, lærer-elevsex, cold-reading (teknikk brukt av "klarsynte"), utvalgte kjendisers mentale helse, japansk delfinmassakre, fiskepinner, og bikere.

Here we go:

1. The Biggest Douche in the Universe (ses 6 ep 15)

2. You Have 0 Friends (ses 14 ep 4)

3. The Snuke (ses 11 ep 4)

4. Whale Whores (ses 13 ep 11)

5. Fishsticks (ses 13 ep 5)

6. The Passion of the Jew (ses 8 ep 4)

7. Margaritaville (ses 13 ep 3)

8. Miss Teacher Bangs a Boy (ses 10 ep 10)

9. Goobacks (ses 8 ep 6)

10. Manbearpig (ses 10 ep 6)

Bonus: The F Word

Sees gratis på stansdad.com eller southparkstudios.no.

Forresten; liker du fiskepinner? I så fall er du en homoseksuell fisk.

lørdag 7. mai 2011

Lag fruktsalat

En kveld her om dagen var det en snill dame som lagde fruktsalat til meg. Jeg var heldig - fruktsalat er godt - det var bare jeg som hadde glemt det.

Her er oppskriften på litt himmel på jord:

  • To bananer
  • To epler
  • To appelsiner
  • Ca. 80 gram (en halv boks) valnøtter
  • Et par spiseskjeer rosiner
Kutt opp fruktene og bland alt i en bolle. Topp hver servering med litt naturell youghurt eller kefir. Passer perfekt som erstatning for frokost, lunsj eller kveldsmat.


Da er det bare stille seg i fruktkø.

søndag 9. januar 2011

Installasjon av Windows XP på SSD-disk på eldre PC

Min stasjonære PC nærmer seg nå 10 år gammel. Windows XP Home, Intel Celeron 1400 Megahertz, 512 MB RAM, og et billig NVIDIA Quadro 2 MXR skjermkort med DVI-utgang holder akkurat til å se lavoppløselige videoer på Youtube, sortering av digitalbilder, samt surfing, epost og Word.

Som den teknologientusiasten jeg er, kunne jeg godt tenke meg en raskere PC. Men faktum er at den jeg har, ennå er i orden, og dessuten får jeg gjort det jeg skal. Så det er egentlig ingen rasjonelle argumenter for å kjøpe nytt.

Men, i og med at jeg er en mann av kjøtt og blod, klarte jeg ikke å motstå fristelsen til å kjøpe en SSD-disk til å installere operativsystemet på. Disse harddiskene har ikke bevegelige deler, noe som gir mye raskere oppstarttid både for PC og programmer.

Hovedkortet mitt, et Abit ST6, er fra 2002, og har ikke den nye SATA-tilkoblingen som moderne harddisker har. Jeg måtte derfor skaffe meg et PCI-basert SATA kontrollerkort i tillegg:

En rett-fram installasjon av Windows XP på SSD-disken gikk fint, men jeg la merke til at maskinen også lastet ting fra min gamle harddisk.

Da jeg undersøkte saken, viste det seg at både boot-sektor og OS-loader hadde lagt seg på den gamle disken, til tross for at jeg valgte SSD-disken under Windows-installasjonen.

En slik konfigurasjon gir merkbart dårligere ytelse. Og dersom jeg må bytte ut den gamle disken, da kommer jo maskinen ikke til å starte lenger!

Dersom du har lyst til å prøve noe liknende selv kan du følge oppskriften jeg endte opp med. Men vær klar over at forskjeller i BIOS-innstillinger, hovedkort, osv., kan - i verste fall - resultere i et system som ikke vil starte.

ADVARSEL: Sørg for at du har sikkerhetskopi på en ekstern disk eller DVD av bilder, dokumenter, epost, bokmerker, filmer og andre filer du ikke kan unnvære.

Du trenger følgende:
  • SATA kontrollerkort (hvis dette mangler på hovedkortet).
  • SSD-harddisk.
  • SATA strømkabel (overgang fra vanlig).
  • SATA seriell kabel.
  • Tilgang til internett.
  • Diskett med driverfiler for SATA-kortet, ELLER en Windows XP installasjons CD som har slipstreamet driverne, noe jeg til slutt måtte gjøre manuelt siden jeg ikke fikk nLite til å gjøre jobben.
  • Programmet GParted brent på en bootbar CD.

Prosedyre
  1. Installér SATA kontrollerkort.
  2. Koble til SSD-disken.
  3. Installér Windows XP.
  4. Sjekk hvor oppstartsfilene ligger.
1 & 2: Installér hardware
Følg instruksjonene som følger med.

3. Installér Windows XP
Boot fra Windows XP installasjons CD. (Dersom maskinen ikke vil boote fra CD må du inn i BIOS og endre rekkefølgen for boot-enheter. Trykk 'DEL' like etter at maskinen har startet for å gjøre dette.) Følg deretter anvisningen til installasjonsprogrammet, og velg SSD-disken til å installere operativsystemet på.

4. Sjekk hvor oppstartsfilene ligger
Når installasjonen er ferdig, bruker du Windows Explorer (trykk Windows-E for å åpne dette). Skru på støtte for å se skjulte filer (Gå på menyen, velg Tools->Folder Options->Show, og sørg for at operativsystemfiler vises, samt at skjulte filer ikke skjules). Sjekk nå hvilken harddisk som fikk filene NTLDR og boot.ini i rotkatalogen. Dersom SSD-disken fikk dem, er sannsynligvis alt OK, og du trenger ikke gå videre.

Her er prosedyren for å få PC-en til å ignorere den gamle disken under oppstart.

ADVARSEL: Ikke prøv dette dersom du er helt nybegynner. Prosedyren er ikke uten risiko.
  1. Legg alle oppstartfilene på SSD-disken (og helst fjern dem fra den gamle så du får feilmelding hvis ting feiler.)
  2. Fortell bootloader hvor Windows-installasjonen befinner seg.
  3. Sett boot-flagget i partisjonstabellen på den nye disken, og fjern det fra den gamle.
  4. Start maskinen på nytt.
NB! Dersom ting går skikkelig galt, og maskinen ikke vil starte, kan du forsøke 'Recovery Console' på Windows XP installasjons CD. Sjekk først at konsollet har tilgang til SSD-disken.

La oss ta det steg for steg:

1. Legg oppstartfilene på SSD-disken
Lag en sikkerhetskopi av boot.ini, NTDETECT.COM og NTLDR fra roten på den gamle harddisken til en underkatalog på samme disk, f.eks. BACKUP. Fanatikere / purister må gjerne inkludere de tomme filene AUTOEXEC.BAT, CONFIG.SYS, IO.SYS og MSDOS.SYS. Kopiér deretter de samme filene til roten på SSD-disken. Dette gjør at boot-sektoren vil finne alt den trenger for å starte operativsystemet på den nye disken.

2. Fortell bootloader hvor Windows-installasjonen befinner seg
Filen boot.ini må inneholde korrekt informasjon om hvilken harddisk og i hvilken katalog Windows-installasjonen befinner seg (detaljert beskrivelse finner du her.) boot.ini formatet er latterlig krøkkete å forstå - litt god, gammeldags prøving og feiling går mye raskere:

Gå heller til nettstedet http://www.nu2.nu/bootdisk/ntboot/, og last ned den universelle boot.ini filen. Jeg brukte en variant av denne. Lagre denne på roten på SSD-disken.

3. Bytte bootflagg
Siste steg er å bytte om boot-flaggene i partisjonstabellene. Til dette kan du bruke en partisjonsmanager, for eksempel gratisprogrammet GParted. Sett boot-flagget på SSD-diskens partisjonstabell, og fjern det fra den gamle disken.

4. Start maskinen på nytt.
Når du nå starter maskinen på nytt, vil du få ca. 10 valg på skjermen. Prøv dem én etter én til du finner det som fungerer. Notér valget, og redigér boot.ini med Notepad i Windows slik at du slipper å måtte velge i fremtiden.

Etter å ha fulgt prosedyren over booter nå systemet mitt til skrivebordet på litt over 10 sekunder.

Her er flere triks jeg bruker for maksimal ytelse:
  • Unngå å installere .NET Framework 3.5 eller nyere. Dette rammeverket installeres ofte automatisk via Windows Update, noe som gjør oppstart av operativsystemet merkbart tregere. De fleste brukere trenger ikke .NET i det hele tatt. Avinstallér det fra kontrollpanelet eller med CCleaner, og nekt Windows Update å installere det på nytt.
  • Gjør deg kjent med programmet MSCONFIG, eller bruk CCleaner for å hindre oppstart av programmer og windows servicer du ikke trenger, f.eks. File Indexing, Office ting og Apple Quicktime.
  • Bruk nettleseren Chrome istedenfor Firefox; den er kjappere.
  • Bruk Pidgin istedenfor Live Messenger. Krever mindre minne og starter raskere.
  • Defragmentering av SSD-disker bidrar bare til slitasje siden fysisk plassering av sektorer ikke lenger påvirker lastetiden. Min erfaring er uansett at defragmentering av konvensjonelle disker ikke gir ytelsesforbedring - faktisk har jeg ufattelig nok sett det motsatte!
  • Sørg for å ha nok internminne (RAM) i maskinen. Har du for lite, installér mer, eller velg minnegjerrige programmer. Bruk Windows Taskmanager (høyreklikk på oppgavelinjen) for å finne ut hvilke prosesser som bruker mest minne.
  • Avinstallér alle programmer du ikke bruker.
  • Sett en lav maksstørrelse (f.eks. 10 Mb) på midlertidige internettfiler i Internet Explorer.
  • Avinstallér Norton Antivirus. I Windows er det slik at diskaktivitet fort gir merkbar reduksjon i responsen til systemet. Norton - og alle andre antivirusprogrammer - går regelmessig gjennom alle filene på maskinen din for å sjekke dem for virus. Dette tar så mye ressurser at det gjør eldre maskiner helt ubrukelige. Kjør isteden programmer som AVG Antivirus eller AntiMalwarebytes manuelt fra tid til annen.

boot.ini for testing av SSD-installasjon

[boot loader]
timeout=30
default=multi(0)disk(0)rdisk(0)partition(1)\WINDOWS
[operating systems]
multi(0)disk(0)rdisk(0)partition(1)\WINDOWS="multi(0)disk(0)rdisk(0)partition(1)" /noexecute=optin /fastdetect
multi(0)disk(0)rdisk(1)partition(1)\WINDOWS="multi(0)disk(0)rdisk(1)partition(1)" /noexecute=optin /fastdetect
multi(0)disk(0)rdisk(2)partition(1)\WINDOWS="multi(0)disk(0)rdisk(2)partition(1)" /noexecute=optin /fastdetect
multi(0)disk(0)rdisk(0)partition(2)\WINDOWS="multi(0)disk(0)rdisk(0)partition(2)" /noexecute=optin /fastdetect
multi(0)disk(0)rdisk(1)partition(2)\WINDOWS="multi(0)disk(0)rdisk(1)partition(2)" /noexecute=optin /fastdetect
multi(0)disk(1)rdisk(0)partition(1)\WINDOWS="multi(0)disk(1)rdisk(0)partition(1)" /noexecute=optin /fastdetect
multi(0)disk(1)rdisk(1)partition(1)\WINDOWS="multi(0)disk(1)rdisk(1)partition(1)" /noexecute=optin /fastdetect
multi(0)disk(1)rdisk(2)partition(1)\WINDOWS="multi(0)disk(1)rdisk(2)partition(1)" /noexecute=optin /fastdetect
c:\WINDOWS="10 c:" /noexecute=optin /fastdetect
D:\WINDOWS="11 d:" /noexecute=optin /fastdetect

fredag 31. desember 2010

Hvordan komme til nuet?

Fortiden er faktisk forbi. Når du tenker på den, bringer du fortidens følelser tilbake inn i kroppen din i nuet. Og fremtiden - den finnes ikke ennå. Går du og tenker på den, bringer du følelser inn i kroppen din i nuet basert på innbilte og falske hendelser. Hendelsene er falske fordi de ikke er virkelige; de har ikke skjedd og kommer kanskje aldri til å gjøre det.

Nuet er det eneste vi har, det eneste som er virkelig. Det er det eneste tidspunktet vi eksisterer i til enhver tid, til evig tid.

Noen ganger skjer det helt plutselig at jeg befinner meg i nuet, altså at jeg er 100% tilstede.

Det er en underlig opplevelse. Tiden står nesten stille, og jeg er på en måte bevisst på min egen eksistens, samtidig som jeg sanser ting rundt meg.

For eksempel kan det å se noe så simpelt som en barberhøvel bli en vakker og sterk opplevelse, fordi jeg virkelig ser høvelen, ikke bare ser på den.

Disse glimtene av nuet har fascinert meg. Hjernen har vanligvis gjort dette automatisk for meg. For noen måneder siden bestemte jeg meg for å finne ut hva jeg kunne gjøre for å ta meg dit med viljen.

Dette er hva jeg foreløpig har funnet ut, uten at det er en fullstendig oppskrift:

For å gå inn i nuet må man akseptere det som er i nuet.

Hva menes med dette?

La oss si jeg tar T-banen på vei hjem fra jobb. Det er kaldt, jeg er sliten, og det eneste jeg tenker på er hvor mye jeg gleder meg til å komme hjem.

I en sånn situasjon er jeg IKKE tilstede i nuet. For å komme til nuet, må jeg:
  • Akseptere at jeg er kald akkurat nå.
  • Akseptere at jeg er sliten akkurat nå.
  • Akseptere at jeg er akkurat der jeg er, nemlig på T-banen.
Med andre ord: Ikke ønske meg en annen situasjon, akkurat nå, enn den jeg er i, akkurat nå.

Og that's it.

Hvis man virkelig gjør dette, kommer man til nuet.

Man kan også bruke en mindre direkte metode, som den Eckhart Tolle beskriver i kapittel 4 av web-seminaret A New Earth - Awakening to your Life's Purpose:
[...] I suggest we put our attention into the feeling of aliveness within. [...] To feel that it's actually life inside your hands. A good place to start is always with the hands, to feel, "Yes, I can feel somehow that there is an aliveness in here." The cells are alive. [...] And just put our attention there rather than have it in the head. And then we can enter actual stillness because stillness doesn't happen until the mind becomes still. Usually, the mind doesn't stop until you take attention away from it and put it somewhere else. So we're putting attention into the body. And so we can go into stillness just for half a minute or so.
Det er ikke alltid like lett å akseptere tingenes tilstand - det krever trening:
  • Kanskje man ikke vil vedkjenne seg at man har negative følelser som sjalusi, misunnelse eller ensomhet.
  • Kanskje man forbanner sin livssituasjon eller noen personer fordi man er syk eller fattig eller har andre problemer.
  • Å være 100% tilstede vil naturlig nok forsterke ens egen opplevelse av nuet, noe som kan bli litt overveldende.
  • En for øyeblikket emosjonell relasjon til en nær person (f.eks. krangel eller ømme følelser) kan være en sterk motivator til å tenke på alt mulig annet enn det tilstedeværende.
Å akseptere tingene som de er betyr altså ikke fravær av vanskelige ting i livet, eller fravær av vanskelige følelser. Det betyr bare å godta at de er der, å faktisk føle på dem, at tingene faktisk er som de er.

Som alt annet kan dette trenes opp, og det vil jeg virkelig oppfordre deg til å prøve.

Men... hva er egentlig vitsen med å være tilstede i nuet? Hva kan tilstedeværelse brukes til?

Her er noen eksempler:
  • Kjente du etter hvordan julemiddagen egentlig smakte? Tok du deg tid til å virkelig sanse og ta inn smaken av ribbe, saus, svisker og gulerøtter?
  • Se verden gjennom øynene og følelsene til ditt barn når det forteller noe eller opplever noe.
  • Lytte til ditt eget hjerte og din intuisjon.
  • Kjenne indre fred.
  • Se tingene slik de faktisk er, med sanne øyne, uten å farge dem med forventninger eller "smarte" gjetninger.
(Redigert 1. januar: Presiserer i første avsnitt det er snakk om falske hendelser, ikke falske følelser.)

lørdag 13. november 2010

Hva er normal oppførsel, og hva er det ikke?

NRK Brennpunkt sendte nylig dokumentaren "Flyktninger fra barnevernet". Programmet handler om en familie hvor datteren på 11 år nekter å spise mer, og truer med å hoppe fra terrassen. Dette gjør naturlig nok foreldrene svært bekymret, og de ringer medisinsk nødtelefon (113) for å få hjelp.

Barnevernet får en bekymringsmelding etter hendelsen. De konkluderer med at konfliktnivået i familien er svært høyt, og vil derfor ta datteren fra dem. En viktig begrunnelse barnevernet oppgir, er en uenighet som ble observert mellom foreldrene da ambulansepersonellet skulle hjelpe jenta. "Store kommunikasjonsproblemer og høyt konfliktnivå i familien," som de sier til Brennpunkt.

Barnevernet mener at krisen med datteren ble utløst av omsorgssvikt. Familien skjønner ingenting, og antyder bestemorens nylige bortgang, flytting til nytt sted, og en ulykke i familien som mulige årsaker. Utredning ved Barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) viser senere at datteren lider av Aspergers syndrom (også kalt høytfungerende autisme). Barnevernet mener diagnose eller ikke diagnose er uten betydning i og med at det foreligger omsorgssvikt.

Aspergere er ofte svært intelligente og flinke på skolen. De er spesielle barn som er overfølsomme for sanseinntrykk og fungerer dårlig sosialt. Øyekontakt er vanskelig for dem. Der friske personer leser ansikts- og følelsesuttrykk lynkjapt og helt automatisk, har Aspergere store vanskeligheter. Verden blir derfor overhvelmende og kaotisk. Aspergere lever følgelig i en tilværelse av konstant stress, og dette kan gjøre det vanskelig å skille dem fra barn i omsorgssvikt.

Familien blir sjokkert over utsiktene til at datteren kan bli satt i fosterhjem, og mor og barna rømmer til Østerrike. Diagnosen blir senere bekreftet av en østerriksk ekspert på autisme. Far velger å bli i Norge pga. jobben.

Jeg så programmet da det gikk på TV, og umiddelbart var det flere ting som slo meg: Alle barna i familien var sjeldent harmoniske, og slik blir man ikke av omsorgssvikt. Det kan heller ikke være tvil om Aspergerdiagnosen. Det var lett å kjenne igjen.

For meg kan det virke som at det avgjørende punktet var uenigheten som ble observert mellom foreldrene. Men... i alle relasjoner - det være seg familie, jobb, venner - vil det fra tid til annen oppstå uenigheter. Det er helt normalt.

Så da lurer jeg på:

Hvordan kunne det skje at barnevernet tolket uenigheten dithen at det var snakk om en varig dysfunksjonell familie som var skadelig for barnet?

Kan det være at de så det de var vant til å se, istedenfor det som faktisk var der?

Det finnes forskning som dokumenterer eksakt dette fenomenet.

I 1973 gjorde psykolog David Rosenham et berømt eksperiment. Åtte friske personer, i tillegg til ham selv, skulle simulere at de hørte stemmer for å bli innlagt på psykiatrisk sykehus. Umiddelbart etter innleggelse skulle de begynne å oppføre seg helt normalt, og si at ikke lenger hørte stemmer.

Sykehusene var ikke informert om eksperimentet på forhånd. Resultatene var oppsiktsvekkende, for de eneste som avslørte Rosenham og de åtte andre, var de ekte pasientene!

Rosenham forteller om opplevelsen til BBC-programmet The Trap i 2007 (utdrag fra YouTube):
I told friends, I told my family, 'I can get out when I can get out. That's all. I'll be there for a couple of days and I'll get out.' Nobody knew I'd be there for two months … The only way out was to point out that they're [the psychiatrists] correct. They had said I was insane, 'I am insane; but I am getting better.' That was an affirmation of their view of me.
Det hjalp ikke å oppføre seg normalt, han måtte altså bekrefte psykiaternes feilaktige diagnose for å komme seg ut derfra!

Les mer om dette fascinerende eksperimentet i Sigrid Skavlids velskrevne artikkel "Å skille normale fra de gale" på Forskningsetiske Komitéer sitt nettsted. Wikipedia har en noe lengre utgave: Rosenham Experiment.

Selv om Rosenhams eksperiment handlet om psykiatriske diagnoser, dokumenterer det etter min mening egentlig et mye mer dyptliggende fenomen:

Nemlig at det man forventer å se - ikke det som faktisk er der - kan avgjøre hvilken konklusjon man lander på.

Det kan være verdt å tenke over for noen og enhver.

Takk til deg som postet linken til Skavlids artikkel på Facebook. Episoden av Brennpunkt kan sees på NRK Nett-TV her.

torsdag 7. oktober 2010

Kjerringråd - tre på rappen

Siden sist post har jeg vært opptatt med å finne løsningen på følgende eksistensielle problemstillinger:

Nyvaskede klær er fulle av lo

Jeg forutsetter at du ikke rutinemessig driver og glemmer snytepapir i buksene du vasker.

1) Rengjør lofilteret på maskinen.
Brukermanualen for vaskemaskinen forteller deg hvor og hvordan. På min maskin er lofilteret bak en luke som er gjemt bak et deksel nederst i fronten av maskinen.

Dersom dette ikke hjelper:

2) Bruk maskinrensemiddel for å fjerne belegg i vaskekammeret.
Rensemiddelet finner du på butikken, i samme hylle som vanlig vaskemiddel. Kjør maskinen noen runder på 90 grader, uten klær, og altså med maskinrens for vaskemaskiner istedenfor vaskemiddel. For min del tok det 8 runder før belegget på innsiden av vaskekammeret (altså innenfor trommelen) forsvant.

Et vanlig kjerringråd er å bruke eddik, men ifølge en dame som har solgt vaskemaskiner kan dette skade pakningene i rørsystemet internt i maskinen. Takk snille damen!

Termosen har et brunt belegg som er umulig å vaske bort
Kjøp rensemiddel som er beregnet på kaffetraktere. Hell en dosering i termosen, og fyll den opp med kokende vann. La den stå over natten, rist litt, og vær vitne til et aldri så lite mirakel!

Fjerne hvitt belegg på dusjdører / fliser / badekar
Kjøp Jif Baderom, spray på, og la det virke i 20-30 minutter. Skyll alt bort med dusjen, og vask eventuelle rester med vann og såpe.

Vær obs på å ikke puste inn spraytåken, og les på flasken hvilke materialer du må unngå å bruke middelet på.

Bonustips
Prøv å finne ut hvor lite vaskemiddel du trenger å bruke for at klærne fremdeles skal bli rene. Det er mindre enn du tror, hvis jeg tror at du tror det jeg tror du tror.