Du er en gjest

Du er en gjest her på jorden.

Ter du deg som en gjest?

Filmanbefaling: The Shift

Wayne Dyer (72) er en av mange selvhjelps- og motivasjonsguruer der ute.  Hans kanskje viktigste budskap er dette:

Den visdommen han formidler er dyrekjøpt.  Faren forlot familien da han var liten, og Dyer tilbrakte mye av oppveksten i fosterhjem og barnehjem.

Etter å ha fullført en akademisk utdannelse jobbet han som skolerådgiver, terapeut og professor innenfor rådgivning.  Hans første bok Your Erroneous Zones, som omhandler teoriene han underviste i, solgte i over 30 millioner eksemplarer.

Dyer slet i mange år med misbruk av alkohol og andre rusmidler. Han sier dette om hvordan komme ut av misbruket (fritt oversatt):

Bestem deg for å leve bevisst ut fra idéen om at det ikke finnes berettiget bitterhet.  Avhengigheter springer ofte ut fra bitterhet man holder og eier inni seg selv. "Gud er mitt vitne på denne smerten er berettiget.  Den er min."

Men det du fokuserer på, vokser.  Dersom du dveler ved bitterhet som du ansér som berettiget, vokser den som kreft.  Rusmisbruk blir da en forutsigbar flukt.

Han har vært nykter de siste 25 årene.

Mitt første bekjentskap med Wayne Dyer var filmen The Shift som kom ut i 2009.  Filmens handling finner sted på et vakkert kursted der vi blir kjent med tre livhistorier: Et urbant par som snart skal ha barn, en småbarnsfamilie i tidsklemma, og en ung og ambisiøs filmregissør.

Foreldre og samfunnet lærer oss fra barnsben av viktigheten av å arbeide hardt for å skaffe oss en bra utdannelse og jobb, et respektabelt sted å bo, osv.  En slik tankegang kan være motivert ut fra et ubevisst behov for å ville fremstå som verdifull i andres øyne.  Dette kalles egobasert motivasjon, fordi det til syvende og sist fôrer egoet.

The Shift handler om overgangen fra å være egomotivert til å fokusere på mening, og å tjene andre og gi tilbake.

Mange selvhjelpsprodukter kan ha en manipulativ form, og love deg gull og grønne skoger på få dager.  The Shift er lavmælt, ydmyk og har ikke behov for å vise seg.

Se den i dag, så slipper du å kaste bort mer tid.

Om barn - Khalil Gibran

Kunstneren, poeten og forfatteren Khalil Gibran (1883 - 1931) ble født i Libanon, men utvandret som ung mann til USA. 

Den vakre boken Profeten er full av poetiske beskrivelser om vår menneskelige tilværelse.  Om barn og foreldre skriver han:

Og en kvinne som holdt et barn mot brystet sa:
Snakk til oss om barn.

Og han sa:
Deres barn er ikke deres barn.
De er livets sønner og døtre som lengter etter seg selv.
De kommer gjennom dere, men ikke fra dere.
Og selv om de er sammen med dere, tilhører de likevel ikke dere.

Dere kan gi dem deres kjærlighet, men ikke deres tanker.
for de har sine egne tanker.
Dere kan huse deres kropper,
men ikke deres sjeler,
for deres sjeler bor i morgendagens hus
som dere ikke en gang kan besøke,
ikke en gang i deres drømmer.

Dere kan strebe etter å likne dem,
men forsøk ikke å få dem til å likne dere.
For livet går ikke baklengs
eller dveler ved gårsdagen.

Dere er buene som deres barn blir sendt utfra
som levede piler.
Bueskytteren ser målet på uendelighetens sti,
og Han bøyer deg med sin kraft så Hans piler skal fly
langt og raskt.

Føl glede når bueskytterens hånd bøyer deg;
For slik som Han elsker pilen som flyr, elsker Han
også buen som er stø.

Hvorfor det er viktig å bestemme seg

Beslutningstaking, mot og ansvar henger tett sammen fordi en avgjørelse alltid får konsekvenser.  Tar du en avgjørelse, er det plutselig deg folk kommer til i etterkant.  Eller kanskje du frykter å skuffe deg selv.  Disse tankene kan gi et følelsesmessig ubehag allerede før man har bestemt seg.  Da er det lett å velge det trygge, eller ingenting.

Men å la være å bestemme seg er også et valg som har konsekvenser.  Ulempen med å gi fra seg makten, er at omgivelsene er motivert av sine egne ønsker; ikke dine.  For å få verden slik du vil, kommer du ikke utenom å ta styringen selv.

Tanken om den perfekte beslutning er en illusjon.  Du kan bare glemme det.  Forfatteren og motivatoren Brian Tracy skriver i boken Goals! at så mange som 70% av alle avgjørelser før eller senere viser seg å være feil.  Jeg tror dette er ca. riktig, og det sier noe viktig om hva beslutningens funksjon egentlig er: Å komme i gang.

En beslutning innebærer som oftest også å velge bort andre alternativer.  Sånn er det bare - og det må man akseptere for å få utrettet noe som helst.

En tredje utfordring med å bestemme seg, er at det ikke alltid er så lett å vite hva man vil.  Men du er i godt selskap - det er de færreste som egentlig vet hva de vil.  Flertallet er gode sauer og følger dem som tar ledelsen. 

Og, ja, du kan også risikere å drite deg ut.

Det er likevel utrolig viktig å bestemme seg. For når en avgjørelse er tatt - og du har begynt å bevege deg mot målet - skjer to ting:

1. Du har kommet i gang.
2. Du lærer mer om temaet; og du lærer mer om deg selv.  På denne måten skaper du muligheten til å finne ut om det var dette du ville.  Og var det ikke det, så justerer du.

Paradoksalt nok er det å ta en sjanse og bestemme seg en av de mest effektive metodene for å finne ut hva du vil.  Og med fare for å virke banal - man må altså bestemme seg for å komme i gang.

Jeg tror nøkkelen er å ikke ta det så alvorlig, og heller se på det som en slags lek som handler om å utforske seg selv, verden og mulighetene. 

Å leke og lære seg til større innsikt... Er det ikke akkurat det livet handler om?

Mer info:

• Beslutningstaking og kilder til innsikt
• Ansvar
• Goals!

Filmanbefaling: Inside Job

Denne Oscarbelønte dokumentarfilmen beskriver finanskrisen i 2008.  Da investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs 15. september, og forsikringsselskapet AIG også kollapset, startet nedturen som endte med at amerikanske skattebetalere måtte bla opp over 700 milliarder dollar.  Krisen ble fort global, fordi de private finansinstitusjonene tar seg av tjenester som utbetaling av lønn, forsikring, overføring av penger mellom landene, osv.  Millioner av mennesker mistet jobbene sine verden over; blant annet i fabrikkene i Kina.

Mange faktorer bidrog til krisen:

• Deregulering: Loven Glass-Steagall Act ble innført etter depresjonen i USA i 1934 for å hindre spekulative investeringer.  Myndighetene fjernet den i 1999.
• Bruk av derivater: Et derivat er et komplisert finansielt verktøy som grovt fortalt gjør det mulig å inngå et veddemål i finansmarkedet om oljeprisen, været, eller hva som helst.  Bruken av derivater virker destabiliserende på markedet fordi det kan brukes til å skjule risiko. Inside Job avdekker at finansinstitusjonene kjøpte derivater som skulle tilsi at de ikke trodde på finansielle produkter de selv solgte til sine kunder.  Med andre ord anbefalte og solgte de produkter de samtidig hadde finansielle interesser i at skulle feile.
• Utvanning av ansvar: Bankene som lånte ut penger til huskjøpere, solgte lånene videre.  Dermed slapp de opprinnelige utlånerne å måtte forholde seg til risikoen. De tjente penger uansett.  Og, som Michael Moore også har dokumentert, ble lånene ofte innkrevet på en måte som gjorde at huseierne fort fikk problemer med å betale. Dermed endte huskjøpet med tvangssalg.
• Kredittratingbyråene fikk mer betalt jo bedre rating de gav. Høy rating gir en finansinstitusjon lavere rente når de skal låne penger i markedet.  Utrolig nok hadde alle de store finanshusene ratingen AA (nest høyest) eller AAA (høyest); kun få dager før krakket.  I etterkant forsvarte ratingbyråene seg med at ratingen er å betrakte som en grunnlovsbeskyttet "meningsytring," og de kunne derfor ikke se at de hadde noe ansvar i saken.
• Lønninger og bonuser: Lønningene i finanssektoren steg til 5-100 ganger mer enn det en ingeniør tjener.  Milliarder av dollar ble utbetalt i bonuser, også etter at de 700 milliardene var lagt på bordet. 
• Påvirkning av forskning: Ledende forskere og andre akademikere fikk honorarer av Wall Street.  Ikke så overraskende da kanskje, at rapporter som undersøkte Islands økonomi kom fram til at alt var i sin skjønneste orden.
• Lobbyering: Finansindustrien i USA bruker mange milliarder dollar på valgkampbidrag og lobbyering. En lobbyist er en person som forsøker å påvirke folkevalgte mot betaling.

En terapeut med mange klienter fra Wall Street blir intervjuet i filmen.  Hans erfaring er at folk i finansmiljøet er risikovillige og impulsive av natur.  Det er helt vanlig å bruke kokain og kjøpe prostituerte til seg selv og kunder.  Denne praksisen går helt til topps i de store finansielle selskapene.  Du får også høre samme historie fra en kjent horemamma.  Hun fikk beskjed om å fakturere tjenestene som oppgradering av kontorutstyr, etc., på fakturaer hun ikke behøvde å lage selv...

Per juli 2010 hadde enda ingen blitt tiltalt for krisen.  Omtrent alle de som bygget det katastrofale finansielle systemet, sitter i dag i nøkkelposisjoner i Obamas regjering.

Filmen er utsøkt fotografert, og de kompliserte temaene forklares på en lettfattelig måte.  Den kjente skuespilleren og humanitære aktivisten Matt Damon har fortellerstemmen.

Blant personene som intervjues, finner vi George Soros, Paul Volcker, Eliot Spitzer og Dominique Strauss-Kahn.  De som glimrer med sitt fravær er naturlig nok alle toppsjefene i historien.  Blant dem finner vi nåværende sentralbanksjef i USA, Ben Bernanke, samt hans forløper Alan Greenspan.

Filmen anbefales uten reservasjoner.

Personlig tror jeg en av de viktigste lærdommene vi kan ta med oss, er denne (Sitat fra kronikk i Aftenposten av advokatene Terje Sverdrup Mår og John Christian Elden):

Det hører med til de aller viktigste demokratiske grunnsetninger at all offentlig myndighetsutøvelse bør undergis kontroll. Grunnstenen i vår demokratiske forfatning er bygget på nettopp dette prinsippet, hvor statsmakten er fordelt på tre ulike maktbaser som skal kontrollere hverandre. Prinsippet er et resultat av følgende enkle kunnskap om mennesket: Alle som har makt er utsatt for fristelser til maktmisbruk, og all maktutøvelse må dermed undergis kontroll.  (Uthevingen er min egen)

Som finanskrisen har vist oss, gjelder ikke dette bare de folkevalgte. Og da er vi tilbake til Glass-Steagall loven, hvis fulle tittel var:

En lov som skal sørge for sikrere og mer effektiv bruk av en banks verdier, regulering av kontroll mellom bankene, å hindre overdreven bruk av midler i spekulative sammenhenger, og til andre formål.

Mer info:
http://en.wikipedia.org/wiki/Inside_Job_(film)
http://www.nytimes.com/2011/01/26/business/economy/26inquiry.html

(Oppdatert 16. feb.: Presiserte betydningen av en bra rating.)

Mål og metode

En kjent indisk anekdote går som følger:

En asket drar opp i fjellet for å nå opplysning.  Han lever et liv i faste og bønn, og gir avkall på alle jordiske lengsler til fordel for meditasjon.  Slik lever han i mange år.  Så endelig kommer dagen der han skjønner at han er framme.  Uansett hvor han snur seg, sanser han nå bare den grenseløse, dype gleden ved en ren bevissthet; uten å være knyttet til opplevelsen på noen måte.

Overlykkelig løper han ned til landsbyen ved foten av fjellet for å dele nyheten.  På veien løper han inn i en gjeng med fulle bråkmakere.  Han prøver å liste seg mellom dem, men en etter en dulter borti ham og kommer med ukvemsord.

Til slutt får han nok, og skriker: "Kom deg bort fra meg!"

I samme øyeblikk stopper han, snur 180 grader, og går tilbake til fjellet igjen.

Livet gir ham akkurat den situasjonen han trenger å øve på.

Så hvorfor rømmer han?

Du må be om det du vil ha

Du må be om det du vil ha, for at du skal få det.  

Samtidig kan du ikke få alt du vil ha, fordi verden er som den er.  

Samtidig er verden er i konstant forandring.

Og dine handlinger vil også bidra til denne forandringen.  

Så hvis du tror på muligheten av å motta det du ønsker deg,
så vil du kanskje det.  

Men du må be om det først.