Etter å ha gjort oss kjent med Executive Lounge på Hilton Hotel Budapest, og tatt oss en 3-timers høneblund etter nattens utskeielser på Karl Johan i Oslo, tenkte vi å ta oss en liten bytur for å sjekke stemningen. En spanjol vi traff på hotellet hadde tipset oss om de beste gågatene, parkene og spiseplassene, men i kveld la vi ut på tur uten plan.
Chain Bridge i Budapest går over Donau, europas nest lengste elv etter Volga. Elven deler Budapest i to deler: Buda og Pest. Broen ligger 10 minutters gange fra hotellet. Det første som møtte oss var en liten scene der et band stod og spilte musikk i en sjanger jeg aldri har hørt før. Ikke spesielt minneverdig, så vi kikket heller på alle bodene utover broen som solgte smykker, keramikk, tørket frukt, bøker, osv.
Det er usigelig vakkert å oppleve flyt på nært hold; enten det er Christina Aguilera som lidenskapelig synger The Voice Within, eller Paula Radcliffe som forsvinner inn i seg selv de siste 400 meterne i New York Marathon.
Bandet som ventet oss på Pest-siden av broen bestod av trommeslager, bassist, gitarist, fiolinist og fløytist. De viste seg å være ekstremt dyktige musikere som spilte med en innlevelse man sjeldent ser. Musikken var en blanding av funk, fusion, folkemusikk og rock, og deres genuine spilleglede og høye nivå rørte meg faktisk til tårer.
Etter den halvannen times konserten gikk vi bort og slo av en prat med fløytisten. Kerekes Band, som de het, hadde spilt sammen i 15 år. Han mente de hadde vært i Falun i Norge, eller var det Sverige? :-) Han følte seg heldig og ydmyk som kunne reise verden rundt og spille musikk og få andre til å dekke utgiftene! Jeg glemte å spørre om hvor damene kom inn i bildet.
På Chain Bridge på Pest-siden av Donau:
Kerekes Band:
Linker til festivalen:
http://www.fesztivalvaros.hu/nyar2009/?page=index&l=en
http://www.fesztivalvaros.hu/nyar2009/?page=vilagzene&l=en
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar