Eckhart Tolle og
Oprah Winfrey laget nylig et 15-timers webseminar basert på Tolles bok "
En ny jord". Seminaret gikk live på nettet, og tok for seg hvert av bokens ti kapitler. Innringere fra hele verden kunne stille spørsmål, noe som gjorde at presentasjonen fikk en veldig anvendelig vinkling.
Seminaret kan nå
lastes ned som videofiler eller mp3 fra oprah.com eller fra iTunes. Det er gratis. Videofilmene spilles av med
VLC player.
Jeg har sett hele seminaret, og i tillegg leste jeg Tolles forrige bok,
The Power of Now, som tar for seg samme tema. Seminaret anbefales enten du har lest bøkene eller ikke.
Dette vil du lære:
- Å leve mest mulig i nået. Tolle påpeker at alt vi har, er her og nå. Fortid og framtid finnes ikke. Når du tenker på hendelser i fortid eller framtid, gjør du det alltid i nåtiden. Du lærer flere teknikker for å ta deg til nået, som f.eks. å fokusere på pusten, eller å sanse omgivelsene rundt deg.
- Å akseptere tingene som de er - uten å dømme eller kritisere dem. Dette gjelder ytre ting som hendelser, mennesker og situasjoner, i tillegg til indre ting som tanker, følelser og meninger. Å kjempe mot virkeligheten fører til stress og negative emosjoner. For eksempel vil en følelse som sanses og aksepteres, ofte avta i styrke og etterhvert svinne hen. Kjemper du mot, forblir den i kroppen.
Å akseptere virkeligheten betyr ikke å godta at det alltid må være sånn. Du gir ikke avkall på meninger eller verdier. Det betyr bare at du ikke kaster bort energi på noe du likevel ikke kan forandre. Om du skulle være så uheldig å sette deg fast i en myr, er det ikke noe vits i å kritisere den som valgte å gå over myren, eller banne og steike fordi det er så jævlig kaldt. Du sitter fast i myra, sånn er det. Så om du er av den mening at det å sitte fast i myra ikke er noe du ønsker å bruke tiden på, så gjør du noe med det. Uten å dømme eller kritisere situasjonen, deg selv, eller andre, så kommer du deg ut, tilkaller hjelp, eller blir værende, alt ettersom.
Å akseptere tingene som de er, har også et stort potensiale til å gjøre deg lykkelig. For i og med at ting er som de er, er det ikke noe poeng i å være lei seg fordi du har det fint akkurat nå men vet at om litt kan den følelsen være over. Siden det bare er sånn det er, kan du glemme framtiden og glede deg fullt ut over de fine tingene du opplever, i full forvissning om at de kommer til å gå over, og at du kommer til å oppleve nye fine ting senere. Sånn er det.
- Man er. Punktum. Man er ikke sine tanker, meninger, sitt yrke eller sin rolle, men derimot den bevisstheten som observerer alt dette. Det er en avstand, en slags mental distanse mellom ens bevissthet og de tanker og følelser man har.
- Ego er en mental mekanisme i deg som har sitt opphav i at du identifiserer deg med meningene dine, tankene dine, huset, bilen, jobben, eller hva som helst i den ytre verden. Dersom du har et stort ego, vil du ta ethvert angrep på noe av dette personlig. Dette skaper krangler, drama, negativitet osv. Å bli kvitt ego er like enkelt som det er vanskelig: Slutt å dømme deg selv og andre. Ikke sett merkelapper på ting (hun var flink eller hun var slurvete), men akseptér tingene som de er.
- Tolle går også inn på hva som er meningen med livet.
Tolle mener
- Enhver situasjon som er vanskelig for deg, f.eks. en respektløs sjef som trakasserer deg, eller det å sitte i bilkø i rushtiden, er en mulighet til å lære noe eller øve på noe.
- Man kan ikke forandre andre enn seg selv. Akseptér at andre ikke nødvendigvis deler din fascinasjon.
- Språket har betydning: Å si om en bil at "dette kalles en bil" istedenfor "dette er en bil" vil separere merkelappen fra det fysiske objektet, og gjøre det lettere å sanse tingenes tilstedeværelse uten å dømme.
- Øv deg sakte, ta ett skritt av gangen.
Han mener også at ethvert menneske representerer universet som observerer seg selv, fordi vår bevisshet - det som observerer - er en felles bevissthet. Vi er alle egentlig ett, men med forskjellige fysiske kropper.
Min erfaring er at det er utrolig virkningsfullt å akseptere andre mennesker som de er; uten å dømme, kritisere eller betegne dem positivt eller negativt. Tilstedeværelse, indre ro og aksept kan paradoksalt nok være svært effektivt for å få til endring hos andre. De blir akseptert og får rom rundt seg til å tenke selv. Dette kan oppleves som skremmende for deg, fordi selv om du har gode intensjoner, virker det som om du gir fra deg innflytelse. Men den innflytelsen går da bare tilbake til den som skulle hatt det i utgangspunktet: Den andre. Folk skal leve livet sitt selv, akkurat som du.
Jeg vil gjerne gjenta et viktig poeng fordi det er så lett å misforstå og konsekvensene er så store: Å akseptere virkeligheten som den er betyr bare å slutte å kjempe mot det som faktisk er. Du har fremdeles verdier, ting du vil, du sier fremdeles ifra, og du kan gjerne jobbe for endring. Det betyr bare at du ikke krangler med realitetene. Aksept er i denne sammenhengen forskjellig fra apati.
Her om dagen inviterte hun Chris Gardner i forbindelse med lanseringen av The Pursuit of Happyness. Denne filmen beskriver den sanne historien om livet til Gardner, spilt av Will Smith. Gardner sliter økonomisk. Kona har to-tre jobber og er utslitt. Hun synes han ikke gjør nok, og går fra ham. Hun vil ta sønnen med seg, men Gardner vet at hun ikke vil klare å ta vare på ham, og nekter. Filmen viser oss hvordan Gardner til slutt ender på gaten - med ansvaret for en liten gutt - og hvordan han klarer å reise seg igjen.
