Nuet er det eneste vi har, det eneste som er virkelig. Det er det eneste tidspunktet vi eksisterer i til enhver tid, til evig tid.
Noen ganger skjer det helt plutselig at jeg befinner meg i nuet, altså at jeg er 100% tilstede.
Det er en underlig opplevelse. Tiden står nesten stille, og jeg er på en måte bevisst på min egen eksistens, samtidig som jeg sanser ting rundt meg.
For eksempel kan det å se noe så simpelt som en barberhøvel bli en vakker og sterk opplevelse, fordi jeg virkelig ser høvelen, ikke bare ser på den.
Disse glimtene av nuet har fascinert meg. Hjernen har vanligvis gjort dette automatisk for meg. For noen måneder siden bestemte jeg meg for å finne ut hva jeg kunne gjøre for å ta meg dit med viljen.
Dette er hva jeg foreløpig har funnet ut, uten at det er en fullstendig oppskrift:
For å gå inn i nuet må man akseptere det som er i nuet.
Hva menes med dette?
La oss si jeg tar T-banen på vei hjem fra jobb. Det er kaldt, jeg er sliten, og det eneste jeg tenker på er hvor mye jeg gleder meg til å komme hjem.
I en sånn situasjon er jeg IKKE tilstede i nuet. For å komme til nuet, må jeg:
- Akseptere at jeg er kald akkurat nå.
- Akseptere at jeg er sliten akkurat nå.
- Akseptere at jeg er akkurat der jeg er, nemlig på T-banen.
Og that's it.
Hvis man virkelig gjør dette, kommer man til nuet.
Man kan også bruke en mindre direkte metode, som den Eckhart Tolle beskriver i kapittel 4 av web-seminaret A New Earth - Awakening to your Life's Purpose:
[...] I suggest we put our attention into the feeling of aliveness within. [...] To feel that it's actually life inside your hands. A good place to start is always with the hands, to feel, "Yes, I can feel somehow that there is an aliveness in here." The cells are alive. [...] And just put our attention there rather than have it in the head. And then we can enter actual stillness because stillness doesn't happen until the mind becomes still. Usually, the mind doesn't stop until you take attention away from it and put it somewhere else. So we're putting attention into the body. And so we can go into stillness just for half a minute or so.Det er ikke alltid like lett å akseptere tingenes tilstand - det krever trening:
- Kanskje man ikke vil vedkjenne seg at man har negative følelser som sjalusi, misunnelse eller ensomhet.
- Kanskje man forbanner sin livssituasjon eller noen personer fordi man er syk eller fattig eller har andre problemer.
- Å være 100% tilstede vil naturlig nok forsterke ens egen opplevelse av nuet, noe som kan bli litt overveldende.
- En for øyeblikket emosjonell relasjon til en nær person (f.eks. krangel eller ømme følelser) kan være en sterk motivator til å tenke på alt mulig annet enn det tilstedeværende.
Som alt annet kan dette trenes opp, og det vil jeg virkelig oppfordre deg til å prøve.
Men... hva er egentlig vitsen med å være tilstede i nuet? Hva kan tilstedeværelse brukes til?
Her er noen eksempler:
- Kjente du etter hvordan julemiddagen egentlig smakte? Tok du deg tid til å virkelig sanse og ta inn smaken av ribbe, saus, svisker og gulerøtter?
- Se verden gjennom øynene og følelsene til ditt barn når det forteller noe eller opplever noe.
- Lytte til ditt eget hjerte og din intuisjon.
- Kjenne indre fred.
- Se tingene slik de faktisk er, med sanne øyne, uten å farge dem med forventninger eller "smarte" gjetninger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar