I fjor løp jeg Sentrumsløpet på 47:42, og målet i år var å komme inn på under 45 minutter. Rettere sagt 44:51. For å klare dette, har jeg lagt inn totalt 8 terskeløkter nå i vår for å få opp farten.
Varmet opp med rolig jogg i 15 minutter, inkludert to 200-meters sprinter. Det funket bra.
Da startskuddet gikk hadde jeg et veldig bra fokus, og jeg var både avslappet og tent på samme tid. Følte meg veldig bra på vei opp mot Majorstuen og Frognerparken, og lå og jobbet og regulerte hele tiden. Målet for dette strekket var å holde igjen siden dette er oppover, og løpet er lenger enn de første tre kilometrene.
Passerte 5 km på 24 minutter, og var egentlig fornøyd med innsatsen og følelsen i kroppen så langt.
Men i bunnen av Bygdøy Allé var det slutt...
Derfra og inn er det bare 4 km igjen, og mye flatere. Her prøvde jeg egentlig bare å holde det gående... Da det var 2 km igjen begynte mållinjen å dra og det løsnet litt. Men jeg slet fortsatt.
Etter 48 minutter og 20 sekunder (uoffisielt) løp jeg hvesende over målstreken.
Er dette mulig? 40 sekunder tregere enn i fjor!?!! WTF? Jeg var ganske skuffet etter målgang; må innrømme det, selv om jeg skjønte etter hvert hvor det bar hen...
Orker ikke egentlig å spekulere i hva som gikk galt; det får bli til en annen dag. Konstaterer at hvilepuls i morges var 48, og at den for to uker siden var 38. Dette kan indikere at noe var galt i dag. Den siste uken har kroppen ikke vært helt i slag, men det er vanskelig å si eksakt hva som er problemet.
Dette var kjipt.
Snittpuls for hele løpet ble 164, eller 88% av max. Det betyr at den mentale innsatsen var på topp i dag, ihvertfall. Fornøyd med det.
Et lyspunkt er det, dog: :-) Min bror kom inn to minutter før meg!!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Hei! Gratulerer med gjennomføring! Kjipt at du ikke greide målet, men sånn er det av og til.
Her er noen som gir alt og tydligvis har gjort det en god stund:
http://www.youtube.com/watch?v=MTn1v5TGK_w
WOW, jeg har aldri sett noen KRYPE over mållinjen før... Helt ufattelig! Hun ene ser jo ut som hun holder på å besvime flere ganger.
Dehydrering var kanskje ikke det største problemet. Kan jo ha noe å gjøre med 4km svømming, 18 mil på sykkel, og 42 kilometer løping. Vet ikke.
Dette setter begrepet "å gi alt" i et helt nytt lys. Greit nok, jeg hadde åndenød de siste 400 meterne i går, men det er fremeles et godt stykke igjen til å måtte krype over mål! (M.a.o: Her er det potensiale :-)
Legg inn en kommentar