Sentrumsløpet - en evaluering

Det er kjipt å tabbe seg ut. Men har det først skjedd, får man prøve å være mann nok til å ta ansvar og lære mest mulig av det. Nå som skuffelse og tårer for det meste er et tilbakelagt stadium, klarer jeg endelig å se objektivt på tingene.

Skal vi se, hvor skal vi begynne? Jo! Det første som slår meg, er at jeg ble hindret i starten fordi de som løp foran meg løp for sakte.

Dette spilte imidlertid ingen rolle, skulle det vise seg.

Ikke før hadde vi rundet det bakre hjørnet av Slottet før vi ser Kongen. Han står der i sin skarlagensrøde kappe med hvit kant, gullkrone på hodet og alltingen, og sier: "Stopp!"

Har du noen gang lurt på hvordan Slottsparken alltid kan se så nyklippet og fin ut? Jeg tror det tok 4-5 minutter før han hadde fått alle sauene sine ut på plenen. Det var helt umulig å komme forbi. Folk ble helt ville: Noen hoppet bukk over dem, andre løp fra rygg til rygg. Stakkars dyr! En del begynte å telle hvor mange sauer det egentlig var, men de sovnet.

Jeg har respekt for autoriteter, derfor ble jeg stående og vente til Kongen endelig vinket oss videre. Her tapte jeg ca. 4 minutter.

Men hvordan kan det ha seg at sluttiden likevel ble 48:23, og ikke 52:23?

Diagrammet under er utskriften fra løpet, og viser hjertefrekvens (rødt) og hastighet (blått). Mellom 6 og 8 kilometer slet jeg veldig, og jeg ble etterhvert så forbannet at jeg vurderte å gi meg. Men jeg holdt koken selv om det var hardt.
Jeg husker bare vagt kilometeren mellom 8 og 9: "Wow, nå er jeg helt borte [mentalt]," tenkte jeg. Det var litt stilig...

Omtrent da løp jeg inn i noe som liknet en dør. Tror jeg. Jeg forventet et smell, men isteden kjente jeg en masse vind og lukten av bensin (!?). Hodet ble tungt, og jeg så en masse farger som føk forbi i stor fart.

Da jeg "kom til meg selv" var jeg omtrent på Youngstorvet. Mannen med mop.., øh, teleporten, forsvant, og jeg løp siste kilometeren inn til mål.

Du synes kanskje dette høres utrolig ut?

Jeg støtter meg til det en anonym kar sa til meg en gang. "Noen ganger er virkeligheten mer fantastisk enn science fiction." Han het Karlsen og kjente en som hadde jobbet i etterretningen.

Av ting jeg IKKE tror kan forbedre prestasjonen til neste år, er:

• Ikke drikke alkohol kvelden før. To enheter var ihvertfall én for mye.
• Redusere intensiteten på tempotreningene - jeg har antakelig trent litt for hardt.
• Generelt trene mer, og ha flere rolige langturer.
  
• Stole mer på meg selv: Jeg forskjøv en hard økt med én dag, noe som førte til at den planlagte formtoppen antakelig kom dagen etter løpet.
• Innstilling: At det i det hele tatt ble en mulighet å gi seg, irriterer meg. Det gjør meg forbannet, faktisk.
• Samt noen interne notater som jeg heller ikke tror på.

Nok om det. Vi sees til neste år!