Birken 2008: Seks og en halv times restitusjonstur

Birkebeinerrennet ble avviklet for 71. gang på lørdag 15. mars 2008, og som en av 10.587 startende fikk jeg oppleve en fantastisk dag i løypene.

Dagen startet kl. 0215. Etter å ha sovet ca. 2 timer var det opp og pakke sekken, se på whatever søppel som gikk på TV (jeg stod visst opp litt vel tidlig), og bestille taxi ned til Bussterminalen. Faren til taxisjåføren hadde vært med i Birken 42 ganger, viste det seg, og jeg fikk hele historien på vei ned til sentrum.

Bussene (3-4 stykker) gikk kl. 0400 og brukte ca. 2t 45 min til Åmot Kulturhus på Rena, der jeg hentet startnummer og snek meg inn i frokostsalen for å spise matpakken. Starten min var ikke før 0920, så jeg fikk tid til å bli kjent med noen jenter som skulle gå for første gang, samt lese litt videre i "Bli rik med god samvittighet" av Napoleon Hill. (Føler at jeg er et godt stykke på vei til å bli rik nå - er snart ferdig med boken.)

Fra startnummerutdelingen gikk det kontinuerlige skyttelbusser opp til startområdet. Der kunne man veie sekken (reglene krever at man bærer en sekk på minst 3,5kg hele løpet), gå på do, og sende bagasje med rene klær til målområdet.

Dagen før hadde jeg sjekket smøretipsene på nettsidene til arrangøren, og de anbefalte en avansert miks av ulike klistre og voks. Siden jeg ikke har smørejern valgte jeg å legge K21n sølvklister og VR50 voks. Først rengjorde jeg skiene grundig, deretter rubbet jeg festesonen forsiktig med 100-sandpapir. Så la jeg på et tynt lag med oppvarmet klister. (Dvs. det ble tynt og fint på den ene skien og tre ganger så tykt og ekkelt på den andre...) Etter at skiene hadde fått avkjølt seg på verandaen i en halvtime, gikk jeg ut og smørte 3 lag med voks forsiktig utenpå der. Forsiktig korking mellom lagene.

Resultatet ble ikke så verst: Kanonfeste de to første milene (som er oppoverbakke) og bra glid. På fjellet var snøen betydelig tørrere og mer finkornet. Her var skiene mindre optimale og jeg måtte stake endel i nedoverbakkene. På slutten av løpet - på vei ned mot Lillehammer - var det null feste og det virket som det var mer glid bakover enn forover.

Det var folk langs løypen hele veien. Folk tok bølgen og heiet og kom med oppmuntringer ("Siste kneika nå!") :-) Helt utrolig. Jeg, en helt vanlig Birkebeinertulling i Gore-tex, vadmelsbukser og alt for dyre ski, ble heiet på 5-6 ganger.

Jeg kom i mål etter 6 timer og 29 minutter. Følte ikke at jeg hadde latet meg akkurat, men snittpuls var heller ikke mer enn 127. (På en vanlig løpetur ligger jeg på mellom 140 og 150.) Arve Tellefsen, en 71 år gammel fiolinist, kom seg i mål på 4:59!! Hvordan er det mulig? (Bare for å gni det inn skikkelig så kom vinneren i klassen for menn over 80 år inn på 4:07.)

Vinneren ble Stanislav Rezac som med tiden 2:24:33 slo Anders Aukland med ett sekund. Hilde Gjermundshaug Pedersen vant på kvinnesiden med 2:52:04; flere minutter foran andreplassen, og det etter å ha tatt seg tid til å stoppe på fjellet for å smøre om skiene. (Det planlegger jeg også å gjøre neste gang. Da går det nok bedre!)

Etter målgang snek jeg til meg to porsjoner med pølsegryte for arrangørens regning, før jeg dro ned til Håkons Hall og dusjet og tok en pils. Bussen til Oslo gikk 1830 og det gav meg god tid til å konstatere at jeg stod på siste side av resultatlisten i min aldersklasse, mens flesteparten ikke gjorde det. (Vi har jo også de som ikke står på listene i det hele tatt *host*Pål*host*)

Det er litt rart. Tiden min er virkelig ikke noe å skryte av, men motivasjonen for å forbedre seg er lik null. Jeg veldig fornøyd - det var en fin dag. Jeg ble brun, og tirsdagens løpeøkt gikk som en drøm. Skigåing er veldig bra trening!