Fra 0 til 7 på ett år

I dag er det nøyaktig ett år siden jeg ufrivillig oppdaget en av de mange fordelene med et intakt skjelett. 10 sekunder var alt som skulle til før jeg måtte finne meg i å våkne opp ett døgn senere og lure på om jeg var blitt beinskjør. "Nei, jeg tror ikke det," var kirurgens svar. "Beinet ditt var veldig godt å jobbe med."

Jeg trodde ikke på legen som sa at jeg kunne kaste krykkene fire uker etter operasjon nr. to, men det var akkurat det som skjedde. Den 23.12 i fjor våknet jeg opp og visste at nå kan jeg begynne å gå igjen. To dager senere turte jeg å ta mine første prøvende skritt uten krykker - deler av dagen.

Legene fortalte at jeg kunne gå (og løpe på flatt underlag) så mye jeg ville bare jeg tok hensyn til smertene. Første løpetur på hele 5 meter ble foretatt 5. januar i år. Beinet kjentes dødt og det var vel mer humping enn løping.

Det var store krefter ute og gikk da beinet brakk. Hele ytre kant av fotbladet, hælen og ytre side av kneets leddkapsel var vonde i mange måneder etterpå. På spasérturer hadde jeg også smerter i ankelleddet, akilles, leggmuskulatur og resten av leddkapselen rundt kneet.

Hele vinteren gikk jeg stadig lengre turer der jeg også løp så mye som jeg turte (typisk 2-300 meter). Rundt påsketider klarte jeg å løpe ca. 700 meter, godt hjulpet av hunden til mine foreldre. :-)

Det var ikke før i slutten av juli i år at jeg begynte å nærme meg noe som ihvertfall liknet på en treningsøkt da jeg satte ny rekord med 4 km sammenlagt. Leggen og kneet var ømt i to dager etterpå. Men fremdeles måtte jeg ta pauser; hovedsaklig pga. smerter midt inni leggen, og i mindre grad i leddkapselen rundt kneet. Leddsansen (evne til å føle posisjon) ble også stadig mer normal.

Jeg har hatt mine tvil underveis om jeg noensinne skulle klare å løpe normalt igjen, for jammen har ting tatt tid! Men 12. oktober løp jeg 7 km i skogen uten å ta pause, og jeg klarer 5 km på asfalt med én pause. Utrolig!

Hvorvidt jeg får prøvd meg på en ny maraton eller Eidsvoll 6-timers som jeg har kjempelyst på, gjenstår å se. Når ting er som de er, er jeg fornøyd med at jeg endelig kan bruke løping som trening igjen.

Samt at jeg er i live.